Kramer Stamboom » Lea Berlotte Iversdotter Lagesen (1891-1944)

Persoonlijke gegevens Lea Berlotte Iversdotter Lagesen 

Bron 1

Gezin van Lea Berlotte Iversdotter Lagesen


Notities over Lea Berlotte Iversdotter Lagesen

Fra Lageætten fra Grong med røtter i Rennebu og Innset av Marit Solheim Hauge: 531. Lea Berlotte Lagesen f. 27.2-1891, d. 11/3-1944 Lea vokste opp på Myra i Grong og måtte tidlig ut i arbeid. I 1912 fikk hun sitt første barn med Sigurd. Det ble ikke noe giftermål, så Lea ble boende hjemme hos foreldrene. Hun tok seg arbeid på gårdene rundt om i distriktet der hun fikk ha sønnen med seg. Først den 25/2-1917 ble Lea gift med Georg Sigurd Helmersen Wie fra Valmoen i Grong, f. 14/7-1893, d. 2/2-1965. Som nygifte bosatte de seg på plassen Rabben under gården Lauvlimo. Året etter fikk de sønn nummer to. Senere flyttet de til plassen Langeggen. Her ble de tre neste barna født. Først i 1923 bygget familien eget hus på Myrvang og kalte plassen Sigurdstua. Her kom de sistetre barna til verden. Lea og Sigurd var de siste som bodde på Langeggen under gården Formo. Plassen lå inne i skogen og var omgitt av et stort gressgrodd jorde. Noen år ble plassen brukt til samlingssted på St. Hansaften for bygdefolket og der arrangerte de lek og moro for barna. I 1970 ble det plantet grantrær på jordene. Fredrik Fredriksen, f. 1820, var trolig første bruker på Langeggen. Han var bror til vår stamfar (Lea’s) Lage Fredriksen, jfr. Våre røtter / Smedhaug nr. 11111215. Lea og Sigurd ble etter hvert en stor familie på ti personer med stort og smått. De hadde et lite gårdshus der de hvert år fôret opp en kalv og en gris, og på den måten sikret seg julematen. Hagen rundt Sigurdstua var et syn, velstelt og vakker og beundret av alle. Det fortellesat Lea hadde grønne fingre og fikk alt til å vokse og gro rundt seg. Blant annet drev hun frem gresskar som hun brukte til syltetøy. Et år avlet hun frem to rekordstore gresskar på 19 og 21 kg. Det var Lea som tok seg av hus og hjem. Hun kjøpte seg en stor og tung strikkemaskin og startet produksjon av strømper og strømpebukser, undertøy og kofter. Etterspørselen av strikkeplagg var stor, bestillingslisten lang og salget ga klingende mynt i kassa. Sigurd tok det som var å få av veiarbeid. Ofte var han ukependler og dro hjemmefra på sykkel så snart veien ble snøfri. Etter hvert ble han skytebas på jernbaneanlegget og fulgte med byggingen nordover. Anleggsarbeidet foregikk for det meste i sommerhalvåret. Vinterstid ble det nødvendig for Sigurd å ha andre inntektskilder i tillegg. I en periode drev han som skinnhandler, kjøpte og solgte saueskinn og kuskinn som han selv preparerte. Det var arbeidet med Nordlandsbanen som brakte familien til Dalsgrenda ved Mo, sammen med mange andre familier. Den 1/6-1938 flyttet hele familien Wie fra Grong. De leide først husrom på gården Stien, før Sigurd fikk kjøpe et hus som måtte rives fordi det stod i veien for jernbanetraseen. Huset bygget han opp igjen på Nerdal i Dalsgrenda. I 1939 flyttet så familien Wie inn i sitt eget hus på to etasjer. Men så kom krigen. Og tidlig en maidag i 1940 sto slaget ved Mo. Det ble harde kamper over Dalsgrenda. Befolkningen måtte evakueres. Familien Wie ble rodd over Ranafjorden. Herfra kunne de følge med rakettangrepene. Hver gang støvskyen la seg var alle like spente på om husene deres fremdeles sto der. Etter en uke fikk de flytte hjem igjen. Jordene var fulle av granathull, men nyhuset hadde bare fått minimale skader og var fullt beboelig. Lea fikk ikke så mange årene i det nye huset. I 1944 fikk hun difteri og døde, bare 53 år gammel. Sigurd var enkemann i over tjue år. Han arbeidet på jernbanen helt frem til pensjonsalderen. Som godt voksen fikk han sukkersyke. En vinterdag i 1965 var han som vanlig ute på tur med sparken. Da falt han plutselig død om, 72 år gammel. Datteren Elly overtok huset og har i dag bygget nytt hus på eiendommen. Dalsgrenda er det eldgamel navnet på Dalselv. Det arbeides nå med at bygda skal få tilbake til sitt opprinnelig navn. Lea og Sigurd fikk åtte barn. Alle, unntatt Bjarne, bosatte seg i Ranadistriktet.

Heeft u aanvullingen, correcties of vragen met betrekking tot Lea Berlotte Iversdotter Lagesen?
De auteur van deze publicatie hoort het graag van u!


Tijdbalk Lea Berlotte Iversdotter Lagesen

  Deze functionaliteit is alleen beschikbaar voor browsers met Javascript ondersteuning.
Klik op de namen voor meer informatie. Gebruikte symbolen: grootouders grootouders   ouders ouders   broers-zussen broers/zussen   kinderen kinderen

Voorouders (en nakomelingen) van Lea Berlotte Iversdotter Lagesen

Iver Lagesen
1868-1932

Lea Berlotte Iversdotter Lagesen
1891-1944


Via Snelzoeken kunt u zoeken op naam, voornaam gevolgd door een achternaam. U typt enkele letters in (minimaal 3) en direct verschijnt er een lijst met persoonsnamen binnen deze publicatie. Hoe meer letters u intypt hoe specifieker de resultaten. Klik op een persoonsnaam om naar de pagina van die persoon te gaan.

  • Of u kleine letters of hoofdletters intypt maak niet uit.
  • Wanneer u niet zeker bent over de voornaam of exacte schrijfwijze dan kunt u een sterretje (*) gebruiken. Voorbeeld: "*ornelis de b*r" vindt zowel "cornelis de boer" als "kornelis de buur".
  • Het is niet mogelijk om tekens anders dan het alfabet in te voeren (dus ook geen diacritische tekens als ö en é).



Visualiseer een andere verwantschap

Bronnen

  1. (Niet openbaar)

Historische gebeurtenissen

  • De temperatuur op 27 februari 1891 lag rond de 3,9 °C. De winddruk was 1 kgf/m2 en kwam overheersend uit het zuid-zuid-oosten. De luchtdruk bedroeg 77 cm kwik. De relatieve luchtvochtigheid was 80%. Bron: KNMI
  • Koningin Wilhelmina (Huis van Oranje-Nassau) was van 1890 tot 1948 vorst van Nederland (ook wel Koninkrijk der Nederlanden genoemd)
  • Regentes Emma (Huis van Oranje-Nassau) was van 1890 tot 1898 vorst van Nederland (ook wel Koninkrijk der Nederlanden genoemd)
  • Van 21 april 1888 tot 21 augustus 1891 was er in Nederland het kabinet Mackay met als eerste minister Mr. A. baron Mackay (AR).
  • Van 21 augustus 1891 tot 9 mei 1894 was er in Nederland het kabinet Van Tienhoven met als eerste minister Mr. G. van Tienhoven (unie-liberaal).
  • In het jaar 1891: Bron: Wikipedia
    • Nederland had zo'n 5,1 miljoen inwoners.
    • 29 januari » Liliuokalani wordt koningin van Hawaï.
    • 31 januari » In Porto vindt de Revolte van 31 januari 1891 plaats, een mislukte poging om de monarchie in Portugal ten val te brengen en een republiek op te richten.
    • 10 maart » Almon Strowger verkrijgt patent op de automatische telefooncentrale.
    • 16 juni » John Abbott wordt premier van Canada.
    • 21 augustus » In Nederland treedt het kabinet-Van Tienhoven aan, als opvolger van kabinet-Mackay.
    • 3 november » De Gazet van Antwerpen publiceert haar allereerste uitgave.
  • De temperatuur op 12 april 1891 lag rond de 8,1 °C. De winddruk was 2 kgf/m2 en kwam overheersend uit het noord-noord-oosten. De luchtdruk bedroeg 76 cm kwik. De relatieve luchtvochtigheid was 66%. Bron: KNMI
  • Koningin Wilhelmina (Huis van Oranje-Nassau) was van 1890 tot 1948 vorst van Nederland (ook wel Koninkrijk der Nederlanden genoemd)
  • Regentes Emma (Huis van Oranje-Nassau) was van 1890 tot 1898 vorst van Nederland (ook wel Koninkrijk der Nederlanden genoemd)
  • Van 21 april 1888 tot 21 augustus 1891 was er in Nederland het kabinet Mackay met als eerste minister Mr. A. baron Mackay (AR).
  • Van 21 augustus 1891 tot 9 mei 1894 was er in Nederland het kabinet Van Tienhoven met als eerste minister Mr. G. van Tienhoven (unie-liberaal).
  • In het jaar 1891: Bron: Wikipedia
    • Nederland had zo'n 5,1 miljoen inwoners.
    • 10 maart » Almon Strowger verkrijgt patent op de automatische telefooncentrale.
    • 15 juni » Verheffing van de Apostolische Vicariaten Noord-, Centraal- en Zuid-Japan tot het Aartsbisdom Tokio en de bisdommen Osaka en Nagasaki.
    • 16 juni » John Abbott wordt premier van Canada.
    • 21 augustus » In Nederland treedt het kabinet-Van Tienhoven aan, als opvolger van kabinet-Mackay.
    • 5 november » Marie Curie wordt aangesteld als docente fysica aan de Sorbonne – de eerste vrouw die ooit die positie bekleedde.
    • 13 november » De Belgische voetbalvereniging Club Brugge wordt opgericht.
  • De temperatuur op 11 maart 1944 lag tussen 2,8 °C en 7,9 °C en was gemiddeld 4,3 °C. Er was 1,6 mm neerslag gedurende 0,7 uur. Er was 0,4 uur zonneschijn (3%). De gemiddelde windsnelheid was 5 Bft (vrij krachtige wind) en kwam overheersend uit het west-noord-westen. Bron: KNMI
  • Koningin Wilhelmina (Huis van Oranje-Nassau) was van 1890 tot 1948 vorst van Nederland (ook wel Koninkrijk der Nederlanden genoemd)
  • Van 27 juli 1941 tot 23 februari 1945 was er in Nederland het kabinet Gerbrandy II met als eerste minister Prof. dr. P.S. Gerbrandy (ARP).
  • In het jaar 1944: Bron: Wikipedia
    • Nederland had zo'n 9,1 miljoen inwoners.
    • 12 februari » Oprichting van de Colombiaanse voetbalclub Deportivo Pereira.
    • 15 juni » De Verenigde Staten landen op Saipan.
    • 7 augustus » De Amerikaanse computertechnicus Howard Aiken presenteert op de Harvard-universiteit de eerste programmeerbare rekenmachine, de Harvard Mark I.
    • 18 september » Britten torpederen de Junyo Maru. Meer dan duizend Nederlandse gevangenen komen om.
    • 31 oktober » Terugtrekkende Duitse strijdkrachten blazen de brug bij Keizersveer gedeeltelijk op.
    • 18 november » Bombardement op de Maasbruggen: omstreeks 14.00 uur worden door de geallieerden 72 bommen van 1000 pond en 92 bommen van 500 pond afgeworpen.


Dezelfde geboorte/sterftedag

Bron: Wikipedia

Bron: Wikipedia


Over de familienaam Lagesen

  • Bekijk de informatie die Genealogie Online heeft over de familienaam Lagesen.
  • Bekijk de informatie die Open Archieven heeft over Lagesen.
  • Bekijk in het Wie (onder)zoekt wie? register wie de familienaam Lagesen (onder)zoekt.

De publicatie Kramer Stamboom is opgesteld door .neem contact op
Wilt u bij het overnemen van gegevens uit deze stamboom alstublieft een verwijzing naar de herkomst opnemen:
Louis Kramer, "Kramer Stamboom", database, Genealogie Online (https://www.genealogieonline.nl/kramer_stamboom/I526983.php : benaderd 12 januari 2026), "Lea Berlotte Iversdotter Lagesen (1891-1944)".