Arbre généalogique de la famille Kramer » Lea Berlotte Iversdotter Lagesen (1891-1944)

Données personnelles Lea Berlotte Iversdotter Lagesen 

Source 1

Famille de Lea Berlotte Iversdotter Lagesen


Notes par Lea Berlotte Iversdotter Lagesen

Fra Lageætten fra Grong med røtter i Rennebu og Innset av Marit Solheim Hauge: 531. Lea Berlotte Lagesen f. 27.2-1891, d. 11/3-1944 Lea vokste opp på Myra i Grong og måtte tidlig ut i arbeid. I 1912 fikk hun sitt første barn med Sigurd. Det ble ikke noe giftermål, så Lea ble boende hjemme hos foreldrene. Hun tok seg arbeid på gårdene rundt om i distriktet der hun fikk ha sønnen med seg. Først den 25/2-1917 ble Lea gift med Georg Sigurd Helmersen Wie fra Valmoen i Grong, f. 14/7-1893, d. 2/2-1965. Som nygifte bosatte de seg på plassen Rabben under gården Lauvlimo. Året etter fikk de sønn nummer to. Senere flyttet de til plassen Langeggen. Her ble de tre neste barna født. Først i 1923 bygget familien eget hus på Myrvang og kalte plassen Sigurdstua. Her kom de sistetre barna til verden. Lea og Sigurd var de siste som bodde på Langeggen under gården Formo. Plassen lå inne i skogen og var omgitt av et stort gressgrodd jorde. Noen år ble plassen brukt til samlingssted på St. Hansaften for bygdefolket og der arrangerte de lek og moro for barna. I 1970 ble det plantet grantrær på jordene. Fredrik Fredriksen, f. 1820, var trolig første bruker på Langeggen. Han var bror til vår stamfar (Lea’s) Lage Fredriksen, jfr. Våre røtter / Smedhaug nr. 11111215. Lea og Sigurd ble etter hvert en stor familie på ti personer med stort og smått. De hadde et lite gårdshus der de hvert år fôret opp en kalv og en gris, og på den måten sikret seg julematen. Hagen rundt Sigurdstua var et syn, velstelt og vakker og beundret av alle. Det fortellesat Lea hadde grønne fingre og fikk alt til å vokse og gro rundt seg. Blant annet drev hun frem gresskar som hun brukte til syltetøy. Et år avlet hun frem to rekordstore gresskar på 19 og 21 kg. Det var Lea som tok seg av hus og hjem. Hun kjøpte seg en stor og tung strikkemaskin og startet produksjon av strømper og strømpebukser, undertøy og kofter. Etterspørselen av strikkeplagg var stor, bestillingslisten lang og salget ga klingende mynt i kassa. Sigurd tok det som var å få av veiarbeid. Ofte var han ukependler og dro hjemmefra på sykkel så snart veien ble snøfri. Etter hvert ble han skytebas på jernbaneanlegget og fulgte med byggingen nordover. Anleggsarbeidet foregikk for det meste i sommerhalvåret. Vinterstid ble det nødvendig for Sigurd å ha andre inntektskilder i tillegg. I en periode drev han som skinnhandler, kjøpte og solgte saueskinn og kuskinn som han selv preparerte. Det var arbeidet med Nordlandsbanen som brakte familien til Dalsgrenda ved Mo, sammen med mange andre familier. Den 1/6-1938 flyttet hele familien Wie fra Grong. De leide først husrom på gården Stien, før Sigurd fikk kjøpe et hus som måtte rives fordi det stod i veien for jernbanetraseen. Huset bygget han opp igjen på Nerdal i Dalsgrenda. I 1939 flyttet så familien Wie inn i sitt eget hus på to etasjer. Men så kom krigen. Og tidlig en maidag i 1940 sto slaget ved Mo. Det ble harde kamper over Dalsgrenda. Befolkningen måtte evakueres. Familien Wie ble rodd over Ranafjorden. Herfra kunne de følge med rakettangrepene. Hver gang støvskyen la seg var alle like spente på om husene deres fremdeles sto der. Etter en uke fikk de flytte hjem igjen. Jordene var fulle av granathull, men nyhuset hadde bare fått minimale skader og var fullt beboelig. Lea fikk ikke så mange årene i det nye huset. I 1944 fikk hun difteri og døde, bare 53 år gammel. Sigurd var enkemann i over tjue år. Han arbeidet på jernbanen helt frem til pensjonsalderen. Som godt voksen fikk han sukkersyke. En vinterdag i 1965 var han som vanlig ute på tur med sparken. Da falt han plutselig død om, 72 år gammel. Datteren Elly overtok huset og har i dag bygget nytt hus på eiendommen. Dalsgrenda er det eldgamel navnet på Dalselv. Det arbeides nå med at bygda skal få tilbake til sitt opprinnelig navn. Lea og Sigurd fikk åtte barn. Alle, unntatt Bjarne, bosatte seg i Ranadistriktet.

Avez-vous des renseignements supplémentaires, des corrections ou des questions concernant Lea Berlotte Iversdotter Lagesen?
L'auteur de cette publication aimerait avoir de vos nouvelles!


Barre chronologique Lea Berlotte Iversdotter Lagesen

  Cette fonctionnalité n'est disponible que pour les navigateurs qui supportent Javascript.
Cliquez sur le nom pour plus d'information. Symboles utilisés: grootouders grand-parents   ouders parents   broers-zussen frères/soeurs   kinderen enfants

Ancêtres (et descendants) de Lea Berlotte Iversdotter Lagesen

Iver Lagesen
1868-1932

Lea Berlotte Iversdotter Lagesen
1891-1944


Avec la recherche rapide, vous pouvez effectuer une recherche par nom, prénom suivi d'un nom de famille. Vous tapez quelques lettres (au moins 3) et une liste de noms personnels dans cette publication apparaîtra immédiatement. Plus de caractères saisis, plus précis seront les résultats. Cliquez sur le nom d'une personne pour accéder à la page de cette personne.

  • On ne fait pas de différence entre majuscules et minuscules.
  • Si vous n'êtes pas sûr du prénom ou de l'orthographe exacte, vous pouvez utiliser un astérisque (*). Exemple : "*ornelis de b*r" trouve à la fois "cornelis de boer" et "kornelis de buur".
  • Il est impossible d'introduire des caractères autres que ceux de l'alphabet (ni signes diacritiques tels que ö ou é).



Visualiser une autre relation

Les sources

  1. (Ne pas publique)

Événements historiques

  • La température le 27 février 1891 était d'environ 3,9 °C. La pression du vent était de 1 kgf/m2 et provenait en majeure partie du sud-sud-est. La pression atmosphérique était de 77 cm de mercure. Le taux d'humidité relative était de 80%. Source: KNMI
  • Du 21 avril 1888 au 21 août 1891 il y avait aux Pays-Bas le cabinet Mackay avec comme premier ministre Mr. A. baron Mackay (AR).
  • Du 21 août 1891 au 9 mai 1894 il y avait aux Pays-Bas le cabinet Van Tienhoven avec comme premier ministre Mr. G. van Tienhoven (unie-liberaal).
  • En l'an 1891: Source: Wikipedia
    • La population des Pays-Bas était d'environ 5,1 millions d'habitants.
    • 31 janvier » révolte républicaine au Portugal.
    • 14 mars » |unification de l'heure en France métropolitaine et en Algérie coloniale sur celle de Paris.
    • 1 mai » en France, fusillade de Fourmies. À Fourmies (Nord), lors de la première célébration française et internationale de la journée d'action du 1mai, la troupe tire sur les grévistes faisant dix morts (hommes et femmes âgés de 11 à 30 ans) et trente-cinq blessés.
    • 6 mai » signature de la Troisième Triplice, entre l'empire allemand, l'empire austro-hongrois et le royaume d'Italie.
    • 21 août » bataille de Concón (guerre civile chilienne). Victoire des troupes du Congrès.
    • 16 décembre » au Québec, destitution d'Honoré Mercier.
  • La température le 12 avril 1891 était d'environ 8,1 °C. La pression du vent était de 2 kgf/m2 et provenait en majeure partie du nord-nordest. La pression atmosphérique était de 76 cm de mercure. Le taux d'humidité relative était de 66%. Source: KNMI
  • Du 21 avril 1888 au 21 août 1891 il y avait aux Pays-Bas le cabinet Mackay avec comme premier ministre Mr. A. baron Mackay (AR).
  • Du 21 août 1891 au 9 mai 1894 il y avait aux Pays-Bas le cabinet Van Tienhoven avec comme premier ministre Mr. G. van Tienhoven (unie-liberaal).
  • En l'an 1891: Source: Wikipedia
    • La population des Pays-Bas était d'environ 5,1 millions d'habitants.
    • 31 janvier » révolte républicaine au Portugal.
    • 14 mars » |unification de l'heure en France métropolitaine et en Algérie coloniale sur celle de Paris.
    • 11 mai » le tsarévitch Nicolas Alexandrovitch (futur Nicolas II de Russie) reçoit une estocade sur la tête par Tsuda Sanzō, un officier de police japonais (incident d'Ōtsu). Il est secouru par le prince Georges de Grèce et de Danemark.
    • 26 juillet » la France annexe Tahiti.
    • 21 août » bataille de Concón (guerre civile chilienne). Victoire des troupes du Congrès.
    • 23 novembre » démission du président brésilien Manuel Deodoro da Fonseca.
  • La température au 11 mars 1944 était entre 2,8 et 7,9 °C et était d'une moyenne de 4,3 °C. Il y avait une précipitation de 1,6 mm pendant 0,7 heure(s). Il y avait 0,4 heures de soleil (3%). La force moyenne du vent était de 5 Bft (vent assez fort) et venait principalement du ouest-nord-ouest. Source: KNMI
  • Du 27 juillet 1941 au 23 février 1945 il y avait aux Pays-Bas le cabinet Gerbrandy II avec comme premier ministre Prof. dr. P.S. Gerbrandy (ARP).
  • En l'an 1944: Source: Wikipedia
    • La population des Pays-Bas était d'environ 9,1 millions d'habitants.
    • 23 février » |Joseph Staline abolit la République autonome de Tchétchénie; un million d'habitants sont exilés.
    • 24 août » libération de l'Hôtel de Ville de Paris par la colonne du capitaine Raymond Dronne de la 2e Division Blindée, majoritairement composée des Républicains espagnols de La Nueve.
    • 17 septembre » début de la bataille d'Arnhem aux Pays-Bas.
    • 23 octobre » début de la bataille du golfe de Leyte.
    • 3 décembre » |début des événements du Dekemvrianá en Grèce.
    • 22 décembre » création de l'Armée populaire vietnamienne.


Même jour de naissance/décès

Source: Wikipedia

Source: Wikipedia


Sur le nom de famille Lagesen

  • Afficher les informations que Genealogie Online a concernant le patronyme Lagesen.
  • Afficher des informations sur Lagesen sur le site Archives Ouvertes.
  • Trouvez dans le registre Wie (onder)zoekt wie? qui recherche le nom de famille Lagesen.

Lors de la copie des données de cet arbre généalogique, veuillez inclure une référence à l'origine:
Louis Kramer, "Arbre généalogique de la famille Kramer", base de données, Généalogie Online (https://www.genealogieonline.nl/kramer_stamboom/I526983.php : consultée 7 mars 2026), "Lea Berlotte Iversdotter Lagesen (1891-1944)".