Fra Lageætten fra Grong med røtter i Rennebu og Innset av Marit Solheim Hauge: 531. Lea Berlotte Lagesen f. 27.2-1891, d. 11/3-1944 Lea vokste opp på Myra i Grong og måtte tidlig ut i arbeid. I 1912 fikk hun sitt første barn med Sigurd. Det ble ikke noe giftermål, så Lea ble boende hjemme hos foreldrene. Hun tok seg arbeid på gårdene rundt om i distriktet der hun fikk ha sønnen med seg. Først den 25/2-1917 ble Lea gift med Georg Sigurd Helmersen Wie fra Valmoen i Grong, f. 14/7-1893, d. 2/2-1965. Som nygifte bosatte de seg på plassen Rabben under gården Lauvlimo. Året etter fikk de sønn nummer to. Senere flyttet de til plassen Langeggen. Her ble de tre neste barna født. Først i 1923 bygget familien eget hus på Myrvang og kalte plassen Sigurdstua. Her kom de sistetre barna til verden. Lea og Sigurd var de siste som bodde på Langeggen under gården Formo. Plassen lå inne i skogen og var omgitt av et stort gressgrodd jorde. Noen år ble plassen brukt til samlingssted på St. Hansaften for bygdefolket og der arrangerte de lek og moro for barna. I 1970 ble det plantet grantrær på jordene. Fredrik Fredriksen, f. 1820, var trolig første bruker på Langeggen. Han var bror til vår stamfar (Lea’s) Lage Fredriksen, jfr. Våre røtter / Smedhaug nr. 11111215. Lea og Sigurd ble etter hvert en stor familie på ti personer med stort og smått. De hadde et lite gårdshus der de hvert år fôret opp en kalv og en gris, og på den måten sikret seg julematen. Hagen rundt Sigurdstua var et syn, velstelt og vakker og beundret av alle. Det fortellesat Lea hadde grønne fingre og fikk alt til å vokse og gro rundt seg. Blant annet drev hun frem gresskar som hun brukte til syltetøy. Et år avlet hun frem to rekordstore gresskar på 19 og 21 kg. Det var Lea som tok seg av hus og hjem. Hun kjøpte seg en stor og tung strikkemaskin og startet produksjon av strømper og strømpebukser, undertøy og kofter. Etterspørselen av strikkeplagg var stor, bestillingslisten lang og salget ga klingende mynt i kassa. Sigurd tok det som var å få av veiarbeid. Ofte var han ukependler og dro hjemmefra på sykkel så snart veien ble snøfri. Etter hvert ble han skytebas på jernbaneanlegget og fulgte med byggingen nordover. Anleggsarbeidet foregikk for det meste i sommerhalvåret. Vinterstid ble det nødvendig for Sigurd å ha andre inntektskilder i tillegg. I en periode drev han som skinnhandler, kjøpte og solgte saueskinn og kuskinn som han selv preparerte. Det var arbeidet med Nordlandsbanen som brakte familien til Dalsgrenda ved Mo, sammen med mange andre familier. Den 1/6-1938 flyttet hele familien Wie fra Grong. De leide først husrom på gården Stien, før Sigurd fikk kjøpe et hus som måtte rives fordi det stod i veien for jernbanetraseen. Huset bygget han opp igjen på Nerdal i Dalsgrenda. I 1939 flyttet så familien Wie inn i sitt eget hus på to etasjer. Men så kom krigen. Og tidlig en maidag i 1940 sto slaget ved Mo. Det ble harde kamper over Dalsgrenda. Befolkningen måtte evakueres. Familien Wie ble rodd over Ranafjorden. Herfra kunne de følge med rakettangrepene. Hver gang støvskyen la seg var alle like spente på om husene deres fremdeles sto der. Etter en uke fikk de flytte hjem igjen. Jordene var fulle av granathull, men nyhuset hadde bare fått minimale skader og var fullt beboelig. Lea fikk ikke så mange årene i det nye huset. I 1944 fikk hun difteri og døde, bare 53 år gammel. Sigurd var enkemann i over tjue år. Han arbeidet på jernbanen helt frem til pensjonsalderen. Som godt voksen fikk han sukkersyke. En vinterdag i 1965 var han som vanlig ute på tur med sparken. Da falt han plutselig død om, 72 år gammel. Datteren Elly overtok huset og har i dag bygget nytt hus på eiendommen. Dalsgrenda er det eldgamel navnet på Dalselv. Det arbeides nå med at bygda skal få tilbake til sitt opprinnelig navn. Lea og Sigurd fikk åtte barn. Alle, unntatt Bjarne, bosatte seg i Ranadistriktet.
Großeltern
Eltern
Geschwister
Kinder
Lea Berlotte Iversdotter Lagesen | ||||||||||||||||||