Family tree Den Hollander en Van Dueren den Hollander » Vagn "Vagn Åkesson" Aagesen (< 1008-????)

Personal data Vagn "Vagn Åkesson" Aagesen 

• Nickname is Vagn Åkesson.
• He was born before 1008 in Bornholm.
• He was christened.
• Profession: unknown.
• A child of Aude Tokesen Hvide and Þórgunnr Vésetadóttir
• A child of Åke Tokesson and Þórgunnr Vésetadóttir
• This information was last updated on November 24, 2020.

Household of Vagn "Vagn Åkesson" Aagesen

He is married to Ingibjörg þórkildsdóttir Hvide.

They got married about 987.

Child(ren):

1. Þórgunnr Vagnadóttir  < 1026-> 1080 

Notes about Vagn "Vagn Åkesson" Aagesen

Levde fra 970 til 987.
Vagn var en av de mest fremtredende jomsvikinger i det 10. århundre.
Han ble etter hård motstand tatt til fange i slaget ved Hjørungavåg i 986. På Erik Jarls forbønn fikk han imidlertid fred med Håkon Jarl, til tross for at han drepte Torkil Leira.
Håkon Jarl behersket i 970-årene kysten rundt fra Viken og nordover, sier et skaldekvad. I Viken var derimot danskekongens makt på ny anerkjent. Der satt nå Hårfagreætlingen Harald Grenske (oppfostret i Grenland), sønn til vestfoldkongen Gudrød. I 980-årene sendte så Harald Blåtann en stor styrke nordover for å gjøre opp med jarlen. Slaget i Hjørungavåg ble besunget av en rekke skalder, og med god grunn ble det stående i minnet som en av de navnkundigste begivenheter i Norgeshistorien. Jomsvikinger eller ikke, danskekongen hadde mobilisert de beste krigerne han kunne skaffe. Selv om det først er sønnen som har reist trelleborgene, har Harald vært i stand til å disponere betydelige stridskrefter, og at han ved denne anledningen har hatt hjelp av danske garnisoner fra Vendland, er trolig nok. Som ledere for hæren nevner flere kvad en Sigvalde som var sønn av en jarl i Skåne og Bue Digre. Håkon Jarl hadde budt ut leidang på Vestlandet, men var klart underlegen det danske oppbudet, de nådde helt opp på Mørekysten før det kom til kamp.
Fra Snorre Sturlassonns ?Olav Trygvessons saga? om gjestebudet kong Svein Tjugeskjegg av Danmark holdt for å drikke arveøl etter faren:
?35. Kong Svein gjorde et svært gjestebud, han ba til seg alle høvdinger som var i riket, for han ville drikke arveøl etter faren. Like i forveien var Strut-Harald i Skåne død, og Vesete på Bornholm, far til Bue Digre og Sigurd; og så sendte kongen bud til jomsvikingene at Sigvalde jarl og Bue og brødrene deres skulle komme dit og drikke arveøl etter fedrene i dette gjestebudet som kongen gjorde. Jomsvikingene kom til gjestebudet med alle de modigste menn i hæren, de hadde tilsammen 40 skip fra Vendland og 20 fra Skåne, det ble en veldig mengde mennesker som kom sammen der.
Første dag i gjestebudet, før kong Svein steg opp i farens høysete, drakk han minne etter ham, og lovte at før tre år hadde gått, skulle han ha kommet til England med hæren sin og drept kong Adalråd (Ætelred) eller drevet ham ut av landet. Den minneskål måtte de drikke alle som var i arveølet, og for jomsvikingehøvdingene ble det skjenket de største hornene med den sterkeste drikken som var der. Da dette minnet var drukket, skulle alle drikke Krists minne, og hele tiden bar de den sterkeste drikken for jomsvikingene. Tredje minnet var for Mikael (erkeengelen), og den drakk også alle. Og etter den drakk Sigvalde jarl sin fars minne, og han lovte at før tre år hadde gått, skulle han ha kommet til Norge og drept Håkon jarl eller drevet ham ut av landet. Så lovte Torkjel Høye, bror hans, at han skulle følge Sigvalde til Norge og ikke flykte fra noen kamp så lenge Sigvalde kjempet ennå. Da lovte Bue Digre at han skulle dra til Norge sammen med dem og ikke flykte i noe slag for Håkon jarl. Da lovte Sigurd, bror hans, at han skulle være med til Norge og ikke flykte så lenge størstedelen av jomsvikingene sloss enda. Da lovte VagnÅkesson at han skulle bli med dem til Norge og ikke komme igjen før han hadde drept Torkjel Leira og gått til sengs med Ingebjørg, datter hans. Mange av de andre høvdingene lovte forskjellige andre ting. Den dagen drakk de arveøl, men morgenen etter, da jomsvikingene ble edrue igjen, syntes de at de hadde tatt munnen lovlig full, og holdt møter og la råd opp om hva de nå skulle gjøre, hvordan de skulle ta fatt på denne ferden. De ble enige om å gjøre seg i stand så fort de kunne, og så rustet de skip og mannskap. Dette ble alment kjent utover i landene.?
?40. ... Så ordnet begge hærene seg til strid. I midten av hæren var merket til Sigvalde jarl, mot det la Håkon jarl seg til kamp. Sigvalde jarl hadde 20 skip og Håkon 60. Tore Hjort fra Hålogaland og Styrkår fra Gimsan (i Gauldal) var høvdinger i hæren hos Håkon jarl. I den ene armen på fylkingen lå Bue Digre og Sigurd, bror hans, mot dem la Eirik Håkonsson jarl 60 skip, og hos ham var disse høvdingene: Gudbrand Hvite fra Opplandene og Torkjel Leira,en vikværing. I den andre armen på fylkingen la Vagn Åkesson seg fram med 20 skip, mot ham lå Svein Håkonsson sammen med Skjegge fra Opphaug på Ørlandet og Ragnvald fra Ærvik på Stad og 60 skip ...?.
?41. Jomsvikingene hadde større og høyere skip, men begge hærene gikk på så djervt de kunne. Vagn Åkesson gikk så hardt fram mot skipet til Svein Håkonsson, at Svein lot folkene skåte med årene, og tok til å flykte. Da la Eirikjarl skipet sitt dit, fram i fylkingen mot Vagn. Nå lot Vagn sige unna, og så lå skipene som de hadde ligget fra først av. Eirik flyttet tilbake til sine egne folk igjen, da hadde hans menn rodd unna, og Bue hadde hogd over fortøyningene og skulle til å følge etter flyktningene. Da la Eirik skipet sitt langskips opp til Bues skip, og nå ble det en hard og kvass nærkamp med hoggvåpen, på Eiriks skip var de to og tre mot én hos Bue. Da kom det et fælt uvær, en haglbyge så svær at hvert haglkorn veide en øre. Nå hogg Sigvalde fortøyningene, snudde skipene unna og ville flykte. Vagn Åkesson ropte til ham, sa han skulle ikke flykte. Sigvalde jarl brydde seg ikke noe om hva han sa. Da kastet Vagn et spyd etter ham, og det slo ned den mannen som satt ved styret. Sigvalde jarl rodde bort med 70 skip, men 25 lå igjen.
Nå la Håkon jarl sitt skip opp på den andre siden av Bues skip, da ble det ikke langt mellom hoggene for Bue-mennene. Vigfus Viga-Glumsson tok opp et nebbe-ste som lå der på tilja, en mann hadde nettopp brukt det til å klinke sammen håndgrepet på sverdet sitt. Vigfus var en svært sterk kar, han tok ambolten i begge hender og slo den i hodet på Aslak Holmskalle, slik at nebbet sto langt inn i hjernen. Før hadde ikke våpen bitt på Aslak, og han hadde hogd til begge sider. Han var stavnbu hos Bue og fostersønn hans. En annen Stavnbu var Håvard Hoggende, det var også en svært sterk kar, overmåte modig.
I denne striden gikk Eiriks-mennene opp på skipet til Bue og bakover mot løftingen der Bue sto. Da hogg Torstein Midtlang til Bue tvert over nesen så neseryggen gikk sund, det ble et svært sår. Bue hogg til Torstein fra siden, så mannen gikk tvers av på midten. Så tok Bue opp to kister, fulle av gull, og ropte høyt: ?Overbord alle Bues menn!? Dermed stupte Bue overbord med begge kistene, og mange av hans menn sprang også overbord, men noen av dem faltpå skipet, for det nyttet ikke stort å be om grid. Så ble Bues skip ryddet fra stavn til stavn, og siden det ene skipet etter det andre. Nå la Eirik jarl seg mot skipet til Vagn, og da ble det et hardt basketak, men til slutt ble skipet ryddet, Vagn ble tatt til fange sammen med 30 andre, og de ble ført opp på land og bundet.
Da gikk Torkjel Leira bort til dem og sa dette: ?Du lovte det, du Vagn, at du skulle drepe meg, men nå ser det mer ut til at jeg kommer til å drepe deg.? Vagn og hans menn satt på en tømmerstokk alle sammen. Torkjel hadde en stor øks, han hogg den som satt ytterst på stokken. Vagn og de andre var bundet på den måten at det var snørt et tau om føttene på dem alle sammen, men hendene var fri. Da var det en som sa: ?Jeg har en nål her i hånden, den vil jeg stikke i jorden om jeg skjønner noe når hodet er av meg.? De hogg hodet av ham og nåla falt ut av hendene på ham. Så satt det en mann som var vakker og hadde stort hår; han sveipte håret fram over hodet, rakte fram halsen og sa: ?Ikke søl blod i håret.? En mann tok håret i hånden og holdt det fast. Torkjel løftet øksa og hogg; vikingen nappet til seg hodet så hardt at den som holdt håret, ga etter, og øksa falt ned på begge hendene hans og tok dem av, øksa gikk rett ned i bakken. Da kom Eirik jarl til og spurte: ?Hvem er denne vakre mannen?? ?De kaller meg Sigurd,? sa han, ?og jeg går for å være sønn til Bue. Alle Jomsvikinger er ikke døde ennå?. Eirik sa: ?Du må sannelig være en sann sønn til Bue. Vil du ha grid?? spør jarlen. ?Det kommer an på hvem som byr,? sa Sigurd. ?Den byr som har makt til det,? sa jarlen, ?det er Eirik jarl.? ?Ja da vil jeg,? sa han. Så ble han løst av tauet. Men da sa Torkjel Leira: ?Jarl, om du så vil gi grid til alle disse mennene, så skal iallfall Vagn Åkesson aldri gå levende herfra,? og så sprang han fram med løftet øks. Vikingen Skarde slengte seg overende i tauet og falt foran føttene påTorkjel. Torkjel falt så lang han var over ham, da grep Vagn øksa og løftet den høyt og hogg Torkjel i hjel. Nå sa jarlen: ?Vagn, vil du ha grid?? - ?Det vil jeg,? sa han, ?om vi kan få det alle sammen? ?Løs dem av tauet,? sa jarlen. Det ble gjort; da var atten drept, og tolv fikk grid?.

Vagn var en av de mest fremtredende jomsvikinger i det 10. århundre.
Han ble etter hård motstand tatt til fange i slaget ved Hjørungavåg i 986. På Erik Jarls
forbønn fikk han imidlertid fred med Håkon Jarl, til tross for at han drepte Torkil Leira.
Håkon Jarl behersket i 970-årene kysten rundt fra Viken og nordover, sier et
skaldekvad. I Viken var derimot danskekongens makt på ny anerkjent. Der satt nå
Hårfagreætlingen Harald Grenske (oppfostret i Grenland), sønn til vestfoldkongen Gudrød. I
980-årene sendte så Harald Blåtann en stor styrke nordover for å gjøre opp med jarlen. Slaget i
Hjørungavåg ble besunget av en rekke skalder, og med god grunn ble det stående i minnet
som en av de navnkundigste begivenheter i Norgeshistorien. Jomsvikinger eller ikke,
danskekongen hadde mobilisert de beste krigerne han kunne skaffe. Selv om det først er
sønnen som har reist trelleborgene, har Harald vært i stand til å disponere betydelige
stridskrefter, og at han ved denne anledningen har hatt hjelp av danske garnisoner fra
Vendland, er trolig nok. Som ledere for hæren nevner flere kvad en Sigvalde som var sønn av
en jarl i Skåne og Bue Digre. Håkon Jarl hadde budt ut leidang på Vestlandet, men var klart
underlegen det danske oppbudet, de nådde helt opp på Mørekysten før det kom til kamp.
Fra Snorre Sturlassonns ?Olav Trygvessons saga? om gjestebudet kong Svein
Tjugeskjegg av Danmark holdt for å drikke arveøl etter faren:
?35. Kong Svein gjorde et svært gjestebud, han ba til seg alle høvdinger som var i riket,
for han ville drikke arveøl etter faren. Like i forveien var Strut-Harald i Skåne død, og Vesete
på Bornholm, far til Bue Digre og Sigurd; og så sendte kongen bud til jomsvikingene at
Sigvalde jarl og Bue og brødrene deres skulle komme dit og drikke arveøl etter fedrene i dette
gjestebudet som kongen gjorde. Jomsvikingene kom til gjestebudet med alle de modigste
menn i hæren, de hadde tilsammen 40 skip fra Vendland og 20 fra Skåne, det ble en veldig
mengde mennesker som kom sammen der.
Første dag i gjestebudet, før kong Svein steg opp i farens høysete, drakk han minne
etter ham, og lovte at før tre år hadde gått, skulle han ha kommet til England med hæren sin og
drept kong Adalråd (Ætelred) eller drevet ham ut av landet. Den minneskål måtte de drikke alle
som var i arveølet, og for jomsvikingehøvdingene ble det skjenket de største hornene med
den sterkeste drikken som var der. Da dette minnet var drukket, skulle alle drikke Krists minne,
og hele tiden bar de den sterkeste drikken for jomsvikingene. Tredje minnet var for Mikael
(erkeengelen), og den drakk også alle. Og etter den drakk Sigvalde jarl sin fars minne, og han
lovte at før tre år hadde gått, skulle han ha kommet til Norge og drept Håkon jarl eller drevet
ham ut av landet. Så lovte Torkjel Høye, bror hans, at han skulle følge Sigvalde til Norge og
ikke flykte fra noen kamp så lenge Sigvalde kjempet ennå. Da lovte Bue Digre at han skulle
dra til Norge sammen med dem og ikke flykte i noe slag for Håkon jarl. Da lovte Sigurd, bror
hans, at han skulle være med til Norge og ikke flykte så lenge størstedelen av jomsvikingene
sloss enda. Da lovte Vagn Åkesson at han skulle bli med dem til Norge og ikke komme igjen
før han hadde drept Torkjel Leira og gått til sengs med Ingebjørg, datter hans. Mange av de
andre høvdingene lovte forskjellige andre ting. Den dagen drakk de arveøl, men morgenen
etter, da jomsvikingene ble edrue igjen, syntes de at de hadde tatt munnen lovlig full, og holdt
møter og la råd opp om hva de nå skulle gjøre, hvordan de skulle ta fatt på denne ferden. De
ble enige om å gjøre seg i stand så fort de kunne, og så rustet de skip og mannskap. Dette ble
alment kjent utover i landene.?
?40. ... Så ordnet begge hærene seg til strid. I midten av hæren var merket til Sigvalde
jarl, mot det la Håkon jarl seg til kamp. Sigvalde jarl hadde 20 skip og Håkon 60. Tore Hjort fra
Hålogaland og Styrkår fra Gimsan (i Gauldal) var høvdinger i hæren hos Håkon jarl. I den ene
armen på fylkingen lå Bue Digre og Sigurd, bror hans, mot dem la Eirik Håkonsson jarl 60 skip,
og hos ham var disse høvdingene: Gudbrand Hvite fra Opplandene og Torkjel Leira, en
vikværing. I den andre armen på fylkingen la Vagn Åkesson seg fram med 20 skip, mot ham lå
Svein Håkonsson sammen med Skjegge fra Opphaug på Ørlandet og Ragnvald fra Ærvik på
Stad og 60 skip ...?.
?41. Jomsvikingene hadde større og høyere skip, men begge hærene gikk på så djervt
de kunne. Vagn Åkesson gikk så hardt fram mot skipet til Svein Håkonsson, at Svein lot
folkene skåte med årene, og tok til å flykte. Da la Eirik jarl skipet sitt dit, fram i fylkingen mot
Vagn. Nå lot Vagn sige unna, og så lå skipene som de hadde ligget fra først av. Eirik flyttet
tilbake til sine egne folk igjen, da hadde hans menn rodd unna, og Bue hadde hogd over
fortøyningene og skulle til å følge etter flyktningene. Da la Eirik skipet sitt langskips opp til Bues
skip, og nå ble det en hard og kvass nærkamp med hoggvåpen, på Eiriks skip var de to og tre
mot én hos Bue. Da kom det et fælt uvær, en haglbyge så svær at hvert haglkorn veide en
øre. Nå hogg Sigvalde fortøyningene, snudde skipene unna og ville flykte. Vagn Åkesson
ropte til ham, sa han skulle ikke flykte. Sigvalde jarl brydde seg ikke noe om hva han sa. Da
kastet Vagn et spyd etter ham, og det slo ned den mannen som satt ved styret. Sigvalde jarl
rodde bort med 70 skip, men 25 lå igjen.
Nå la Håkon jarl sitt skip opp på den andre siden av Bues skip, da ble det ikke langt
mellom hoggene for Bue-mennene. Vigfus Viga-Glumsson tok opp et nebbe-ste som lå der på
tilja, en mann hadde nettopp brukt det til å klinke sammen håndgrepet på sverdet sitt. Vigfus
var en svært sterk kar, han tok ambolten i begge hender og slo den i hodet på Aslak
Holmskalle, slik at nebbet sto langt inn i hjernen. Før hadde ikke våpen bitt på Aslak, og han
hadde hogd til begge sider. Han var stavnbu hos Bue og fostersønn hans. En annen Stavnbu
var Håvard Hoggende, det var også en svært sterk kar, overmåte modig.
I denne striden gikk Eiriks-mennene opp på skipet til Bue og bakover mot løftingen der
Bue sto. Da hogg Torstein Midtlang til Bue tvert over nesen så neseryggen gikk sund, det ble
et svært sår. Bue hogg til Torstein fra siden, så mannen gikk tvers av på midten. Så tok Bue
opp to kister, fulle av gull, og ropte høyt: ?Overbord alle Bues menn!? Dermed stupte Bue
overbord med begge kistene, og mange av hans menn sprang også overbord, men noen av
dem falt på skipet, for det nyttet ikke stort å be om grid. Så ble Bues skip ryddet fra stavn til
stavn, og siden det ene skipet etter det andre. Nå la Eirik jarl seg mot skipet til Vagn, og da ble
det et hardt basketak, men til slutt ble skipet ryddet, Vagn ble tatt til fange sammen med 30
andre, og de ble ført opp på land og bundet.
Da gikk Torkjel Leira bort til dem og sa dette: ?Du lovte det, du Vagn, at du skulle
drepe meg, men nå ser det mer ut til at jeg kommer til å drepe deg.? Vagn og hans menn satt
på en tømmerstokk alle sammen. Torkjel hadde en stor øks, han hogg den som satt ytterst på
stokken. Vagn og de andre var bundet på den måten at det var snørt et tau om føttene på
dem alle sammen, men hendene var fri. Da var det en som sa: ?Jeg har en nål her i hånden,
den vil jeg stikke i jorden om jeg skjønner noe når hodet er av meg.? De hogg hodet av ham
og nåla falt ut av hendene på ham. Så satt det en mann som var vakker og hadde stort hår;
han sveipte håret fram over hodet, rakte fram halsen og sa: ?Ikke søl blod i håret.? En mann
tok håret i hånden og holdt det fast. Torkjel løftet øksa og hogg; vikingen nappet til seg hodet
så hardt at den som holdt håret, ga etter, og øksa falt ned på begge hendene hans og tok
dem av, øksa gikk rett ned i bakken. Da kom Eirik jarl til og spurte: ?Hvem er denne vakre
mannen?? ?De kaller meg Sigurd,? sa han, ?og jeg går for å være sønn til Bue. Alle
Jomsvikinger er ikke døde ennå?. Eirik sa: ?Du må sannelig være en sann sønn til Bue. Vil du
ha grid?? spør jarlen. ?Det kommer an på hvem som byr,? sa Sigurd. ?Den byr som har makt til
det,? sa jarlen, ?det er Eirik jarl.? ?Ja da vil jeg,? sa han. Så ble han løst av tauet. Men da sa
Torkjel Leira: ?Jarl, om du så vil gi grid til alle disse mennene, så skal iallfall Vagn Åkesson
aldri gå levende herfra,? og så sprang han fram med løftet øks. Vikingen Skarde slengte seg
overende i tauet og falt foran føttene på Torkjel. Torkjel falt så lang han var over ham, da grep
Vagn øksa og løftet den høyt og hogg Torkjel i hjel. Nå sa jarlen: ?Vagn, vil du ha grid?? -
?Det vil jeg,? sa han, ?om vi kan få det alle sammen? ?Løs dem av tauet,? sa jarlen. Det ble
gjort; da var atten drept, og tolv fikk grid?.

{geni:about_me} Gammelnorsk> Vagn 'Akason

#https://en.wikipedia.org/wiki/Vagn_%C3%85kesson
#http://da.wikipedia.org/wiki/Thorgunna_Vagnsdatter

Han vistades ömsevis hos sin fader och hos sin morfader Vesete. Av så våldsamt lynne var han, att han vid nio års ålder redan dräpt tre män. Han dvaldes dock hemma, tills han nått tolv år. Dit hade det nu kommit, att man knappast trodde sig få makt med hans obändiga sinne. Han var en sådan våldsverkare, att han ingenting ville skona; och hans fränder visste sig ingen utväg ur denna vansklighet. Då tog man det beslutet, att hans fader Åke skulle skänka honom ett halvt hundrade man och ett långskepp. Morfadern Vesete gav honom lika mycket. Ingen av de män, han fått till följe, var äldre än tjugu år, och ingen yngre än aderton. Vagn allenast var tolv år gammal. Han förklarade, att han själv skulle skaffa sig vägkost och vapen, och drog sina färde med detta förhoppningsfulla manskap. Livsmedlen måste de strax skaffa sig, men Vagn fattades det icke utvägar, så ung han var. Han följde Danmarks kuster och gjorde strandhugg utan skonsamhet. Både vapen och härkläder rövade han och höll icke upp, förrän han fått nog av bäggedera — då först seglade han bort från Danmark.

Han förde sina skepp till Jomsborg

http://heimskringla.no/wiki/Jomsvikingarnas_Saga

----

=Jomsvikingarnas saga=

Kap 9.Vagn varder jomsviking.

Nu rör sig berättelsen om Åkes son Vagn. Han vistades ömsevis hos sin fader och hos sin morfader Vesete. Av så våldsamt lynne var han, att han vid nio års ålder redan dräpt tre män. Han dvaldes dock hemma, tills han nått tolv år. Dit hade det nu kommit, att man knappast trodde sig få makt med hans obändiga sinne. Han var en sådan våldsverkare, att han ingenting ville skona; och hans fränder visste sig ingen utväg ur denna vansklighet. Då tog man det beslutet, att hans fader Åke skulle skänka honom ett halvt hundrade man och ett långskepp. Morfadern Vesete gav honom lika mycket.

Ingen av de män, han fått till följe, var äldre än tjugu år, och ingen yngre än aderton. Vagn allenast var tolv år gammal. Han förklarade, att han själv skulle skaffa sig vägkost och vapen, och drog sina färde med detta förhoppningsfulla manskap. Livsmedlen måste de strax skaffa sig, men Vagn fattades det icke utvägar, så ung han var. Han följde Danmarks kuster och gjorde strandhugg utan skonsamhet. Både vapen och härkläder rövade han och höll icke upp, förrän han fått nog av bäggedera — då först seglade han bort från Danmark.

Han förde sina skepp till Jomsborg. Bittida en morgon, strax vid soluppgången, kom han dit. Han stannade med skeppen nedanför stenvalvet. Med många män kring sig trädde borgens hövdingar Palnatoke, Bue och Sigvalde fram och sporde, vilka de komna voro. Vagn frågade tillbaka, om Palnatoke funnes däruppe i kastellet. Denne svarade, att just den mannen kommit att tala med honom, som bure det namnet

— Men vem är du, som skickar dig så storståtligt? tillade han.
— Det skall jag icke dölja för dig, var svaret, jag heter Vagn, och jag är Åkes son från Fyn, hit kommen, för det jag önskar inträda i eder trupp. Jag befanns icke lätt att umgås med därhemma, och mina fränder menade, att jag näppeligen skulle saknas, om jag droge bort.
— Tror du dig bliva fogligare här, frände, återtog Palnatoke, då man därhemma med knapp nöd mäktat tygla dig?
— Man har ej sagt mig sant om dig, frände, sade Vagn, ifall du ej är karl att så tämja mitt sinne, att jag kan intaga en god kamrats plats bland raska män. Nog skall du visa oss någon heder, eftersom vi kommit hit till er.
Palnatoke yttrade till sina män:
— Synes det eder rådligt, att de tagas mot?
— Fastän han aktar mig högst bland sina fränder, yttrade Bue, tyckes mig dock rådligast, att han aldrig kommer hit in i borgen.
— Vagn frände, sade Palnatoke, mina män vilja mota dig — dina egna fränder lika ivrigt som de andra.
— Det väntade jag mig icke av dig, Bue frände, utropade Vagn.
— Dock är jag saker till den meningen, svarade Bue.
— Vad säga Strut-Haralds söner? sporde Vagn.
Sigvalde genmälde:
— Vårt rena allvar skall du höra. Vi önska, att du aldrig måtte komma att stå i vår flock.
— Hur gammal är du, frände? frågade Palnatoke.
— Ej vill jag ljuga för dig, svarade Vagn, jag är tolv år gammal.
— Då har du icke våra lagar på din sida, sade Palnatoke, ty du har på långt när icke den ålder inne, vi fastställt. Detta omöjliggör din närvaro.
— Icke vill jag yrka på, att du bryter dina lagar, återtog Vagn, men minst må de kallas brutna, om jag är jämngod med dem, som hunnit sina aderton vintrar eller flera.
— Håll icke på denna begäran, frände, sade Palnatoke, jag skall hellre sända dig till Björn i Bretland; och för vår skyldskaps skull skall jag giva dig hälften av det rike, jag där äger.
— Det är gott bjudet, men jag vill icke taga emot det, svarade Vagn.
— Vad har du då i sinnet? frågade Palnatoke.
— Det skall jag nu yppa, genmälde han, jag bjuder Sigvalde, Strut-Haralds son, att komma med två skepp och hundra man ut ur borgen. Låtom oss så se till, vem av oss först viker i strid eller går av med seger, och skall detta varda avtalet mellan oss, att I tagen emot mig och mina män, om Sigvaldes skara ryggar — i annat fall draga vi våra färde! Min utmaning ställer jag icke till honom med tamare ord än de här: jarlssonen Sigvalde må slåss med oss, om han är en oförsagd karl och har mera mannamod än en hona!1
— Hör du, Sigvalde, vad Vagn säger, utbrast Palnatoke, icke väljer han sina utmaningsord, och jag tänker, att I kommen att sättas på fullgott prov. Enär han äskat ut dig så eftertryckligt, vill jag ej avråda dig från att lägga mot honom och vålla honom vad men du förmår. Dock vill jag icke att I dräpen Vagn, min frände, om än han icke må synas eder så god att nappas med.

*

Sigvalde och hans män klädde sig i rustningar och rodde med två skepp emot Vagn. De drabbade strax hårt tillhopa. Vagn och hans kämpar läto ett så stritt stenregn falla, att de andra ej förmådde annat än skydda sig, och gav detta dem tillräckligt att göra; de lågo långskepps. Så snart motkämparnas stenar tröto, behövde de icke länge vänta på deras huggvapen. Det blev en huggstrid, och man slogs oförskräckt med svärden. Omsider vart det så, att Sigvalde lät sina skepp glida undan in emot land. Han ville där skaffa sig sten; men Vagn satte genast efter honom. De möttes uppe i land, och Sigvalde nödgades vika. Här stod ett vida skarpare slag än ute på sjön, och folket stupade i Sigvaldes fylking.

Palnatoke och de andra jomsvikingarna stodo uppe i kastellet och följde striden. Han tyckte sig nu se, hur den skulle ändas. Han ropade till Sigvalde, att man skulle sluta slaget.

— Denna kamp skall det icke lyckas eder att härda ut, sade han, mitt råd är, att vi taga emot Vagn och hans följe, änskönt han är yngre än vad våra lagar bjuda. Efter min mening är det gott hopp om, att den mannen varder en ypperlig kämpe.

Man gjorde, som Palnatoke bjöd; slaget slöts. Borgporten uppläts, och Vagn och hans stallbröder togos in i förbundet. Trettio av Sigvaldes män hade fallit men blott få av Vagns. Många voro sårade. Nu var Vagn i Jomsborg; och det är berättat, att han där var en saktmodig man, och att ingen fanns där så godsint som han. Liksom de andra jomsvikingarna var han varje sommar ute i härnad, och Palnatoke satte honom till hövding över en stor skara. Fast han var ung till åren, var ingen i all ledung käckare eller dristigare än han. Bättre stridsmän gåvos icke än han och hans stallbröder. Vagn var den oförvägnaste kämpe.

Alla jomsvikingar utförde fortfarande varje sommar många och ansenliga bragder, om än dessa icke här äro var för sig omtalade, och segrar vunno de över alla folk. Därför ville också ingen hava ofred med dem, om han kunde slippa; hellre gav man sig med alla sina ägodelar i deras våld. Vart de kommo, drogo de fram så överdådigt dem lyste, och deras rykte spred sig över världens hela norra hälft. De höllos för mer än alla andra härmän. Varje vinter voro de hemma i Jomsborg.
----
källa: http://cornelius.tacitus.nu/sagor/jomsvikingarna/09.htm

867789446. Jomsviking Vagn ÅKESSØN (20576) was a Jomsviking. (20577) Han var en av de mest fremtrendene jomsvikinger i det 10de århundre, blev efter hård motstand tatt til fange i slaget ved hjørungavaag 986, men fikk på Erik Jarls forbøn fred men Haakon jarl, tiltross for at han drepte Torkil Lira. He was married to Ingeborg TORKELSDTR about 987.

Do you have supplementary information, corrections or questions with regards to Vagn "Vagn Åkesson" Aagesen?
The author of this publication would love to hear from you!

Timeline Vagn "Vagn Åkesson" Aagesen

Click on the names for more info. Symbols used:  grandparents    parents    brothers/sisters    children