Family tree Den Hollander en Van Dueren den Hollander » Sigrid "The Haughty" Tostesdotter (± 955-1014)

Personal data Sigrid "The Haughty" Tostesdotter 

• Nickname is The Haughty.
• She was born about 955 in GötalandSweden.
• She was christened in Sweden-aka Sigrith the Haughty.
• Alternative: She was christened.
• Occupations:
• Dronning af Sverige, dronning af Danmark.
• Dronning.
• unknown.
• Erkedronning av Sverige.
• rebel, princess, pagan, daughter of the King of Sweden.
• Svensk og dansk dronning.
• Drottning av Sverige och Danmark.
• Drottning i Sverige och Danmark.
• unknown in Queen of Denmark.
• Drottning av Sverige och Danmark, Sveadrottning. Huruvida Sigrid verkligen var Erik Segersälls drottning är osäkert, han kan också ha varit gift med en polsk prinsessa, Swietoslawa., Dronning av Danmark, Drottning i Sverige och Danmark.
• Resident: Sweden.
• She died on February 2, 1014Västergötland Sverige.
• She is buried about 1014.
• A child of Skoglar Toste

Household of Sigrid "The Haughty" Tostesdotter

(1) She had a relationship with Erik NN.

Child(ren):

1. Olaf Эрикович Eríksson  975-± 1022 

(2) She is married to Sweyn "Forkbeard" Haraldsson.

They got married in the year 999Kungälv Municipality
Sweden.

Child(ren):

1. Estrid Margrethe Svendsdatter Jelling  997-1074 

Notes about Sigrid "The Haughty" Tostesdotter

Queen of Norway, Sweden and Denmark

Name Suffix: "The Haughty"

Seal to Parents: @I264825@

Place of residence: G?taland
Om hun var gift med Svend I vides ikke rigtigt. Hun er en mystisk
person i historien, som sagaskriverne har broderet meget p¯. Det
p¯st¯s at Sigrid skal v?re enke efter Erik Sejrs?l. Hun indebr?ndte i

995 sine to tilbedere Harald Gr?nske og Vsevolod af Kiew. Tilnavnet
'Storr¯de' kan overs?ttes til hovmodig, magtfuld eller snarere
magtliderlig. I 994 indebr?ndte hun Harald Grenske, som var opvokset
hos hendes far, fordi han vovede at fri til hende - enke efter den
svenske konge. (Haralds s?n blev senere norsk konge: Olav den
Hellige).
(Kilde: Eke Ohlmarks: Vikingat?en och runstenarna. 1981. s 36)
(Kilde: Dahl & Engelstoft: Dansk Biografisk H¯ndleksikon. 1920-26)
Fra Steen Thomsens database dec 1997

Dronning. Levde ca. 1000.
Sigrid kjennes kun fra den sene sagalitteratur, og det er meget vanskelig å avgjøre om det i fortellingene om henne finnes trekk av historisk verdi. Sannsynligvis levde det omkring år 1000 en svensk høvdingdatter, Sigrid, hvis far Skogul-Toste var en stormann, rik på gods. I den norrøne tradisjon minnes hun som ?Storråde?, den som legger vidstrakte planer. I den svenske overlevering kalles hun ?den rike?, idet det henvises til hennes utstrakte eiendommer, det såkalte ?Sigridlev?, som var en del av den danske kongeætts arvegods i Sverige. Disse få og lite informative trekk er alt som kan henføres til en historisk Sigrid Storråde. Beretningene om hvordan hun brendte inne sine friere, den norske konge Harald Grenske og den russiske Vsevolod, synes ikke å hvile på noen pålitelig tradisjon. Den dramatiske fortelling om Olav Trygvessons frieri til henne, og den voldsomme strid det medførte, er ren og skjær sagadiktning.
Hun har heller ikke, som sagaene beretter, først vært gift med kong Erik Segersäll og deretter med Svend Tjugeskjegg. Her har sagaskriverne byttet ut disse kongers virkelige ?felles? dronning, den polske hertugdatteren Gunhild,med Sigrid. Dette utelukker imidlertid ikke at Svend før eller etter dette giftet kan ha ektet Skogul-Tostes datter.
I den middelalderlige sagnutvikling er Sigurddiktningens praktfulle skildring av Brynhild Budlesdatter (Die Nibelungensaga) trekk for trekk blitt overført til Sigrid. Brynhilds og Sigrids karakterer og omgivelser blir så godt som identiske i sagaene. Derved har detaljer som kan tenkes å ha tilhørt en historisk Sigrid Storråde gått tapt.
Fra Snorre Sturlasson: Håkon jarls saga:
?6. ... Det var en mann i Svitjod som het Toste, han var en av de mektigste og beste menn der i landet av dem som ikke hadde høvdingnavn. Han var stor hærmann og var på hærferd i lange tider, de kalte ham Skoglar-Toste (etter valkurjen Skogul). Harald Grenske slo seg i lag med ham og ble med Toste på vikingferd om sommeren. Alle syntes godt om Harald. Vinteren etter var Harald hos Toste. Datter til Toste het Sigrid, hun var ung og vakker og ikke lite stor på det. Siden ble hun gift med Eirik Sveakonge, den seiersæle; sønn deres var Olav Svenske, som ble konge i Svitjod siden. Eirik døde sottedøden i Uppsala ti år etter at Styrbjørn var falt.?
Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
?60. Dronning Sigrid i Svitjod, hun som ble kalt Storråde, holdt seg på gårdene sine. Den vinteren gikk det bud mellom kong Olav (Trygvesson) og dronning Sigrid. Kong Olav fridde til dronning Sigrid, og hun svarte vennlig på det, saken ble avtalt, og alt gikk greitt. Så sendte Olav den store gullringen til dronning Sigrid, den han hadde tatt av døren på hovet på Lade, og den skulle være et rent praktstykke. De skulle møtes våren etter ved landegrensenved Elv for å tale nærmere om dette giftermålet. Denne ringen som kong Olav hadde sendt til dronning Sigrid, ble rost svært av alle mennesker. Det var to smeder der hos dronningen, to brødre; de tok ringen og løftet på den og veide den med hendene og hvisket noe til hverandre. Da lot dronningen dem kalle til seg og spør hva de hadde å utsette på ringen. De ville ikke ut med det, men hun sa de måtte for all del la henne få vite det om de hadde merket noe. De sa ringen var falsk. Da lot hun dem bryte sund ringen, og så fant de kobber inni. Nå ble dronningen sint; hun sa det kunne hende Olav svek henne i mer enn dette. ...?
?61. Tidlig på våren dro kong Olav øst til Kongehelle for å møte dronning Sigrid. Da de møttes, talte de om den saken som hadde vært på tale før om vinteren, at de skulle gifte seg med hverandre, og dette så ut til å skulle gå helt greitt. Da sa kong Olav at Sigrid måtte ta dåpen og den rette tro. Hun svarte slik: ?Jeg vil ikke gå fra den tro jeg har før, og som frendene mine har hatt før meg. Men jeg skal heller ikke si noe på det om du tror på den gud du har lyst på.? Da ble kong Olav fælt harm og svarte nokså brått: ?Tror du jeg vil ha deg slik, hedensk som en hund!? og slo henne i ansiktet med hansken, som han holdt i hånden. Så sto han opp og hun også. Da sa Sigrid: ?Dette kunne vel bli din bane!? Så skiltes de. Kongen dro nord i Viken og dronningen øst i Sveavelde.?
?98. Kong Svein Tjugeskjegg var nå gift med Sigrid Storråde, som før skrevet. Sigrid var kong Olav Trygvessons verste uvenn, grunnen var at kong Olav hadde brutt avtale med henne og slått henne i ansiktet, som før er skrevet. Hun drev og egget opp kong Svein til å føre krig mot kong Olav Trygvesson; hun sa han hadde grunn nok til strid med kong Olav, for han hadde ligget med Tyre, søster hans, ?uten å spørre deg om lov, og slikt ville ikke forfedrene dine ha funnet seg i.? Slik snakk førte Sigrid støtt i munnen, og til slutt fikk hun det så langt ved overtalelsene sine, at kong Svein ble helt oppsatt på dette. ...?

Sigrid kjennes kun fra den sene sagalitteratur, og det er meget vanskelig å avgjøre om
det i fortellingene om henne finnes trekk av historisk verdi. Sannsynligvis levde det omkring år
1000 en svensk høvdingdatter, Sigrid, hvis far Skogul-Toste var en stormann, rik på gods.
I den norrøne tradisjon minnes hun som ?Storråde?, den som legger vidstrakte planer. I den
svenske overlevering kalles hun ?den rike?, idet det henvises til hennes utstrakte
eiendommer, det såkalte ?Sigridlev?, som var en del av den danske kongeætts arvegods i
Sverige. Disse få og lite informative trekk er alt som kan henføres til en historisk Sigrid
Storråde. Beretningene om hvordan hun brendte inne sine friere, den norske konge Harald
Grenske og den russiske Vsevolod, synes ikke å hvile på noen pålitelig tradisjon. Den
dramatiske fortelling om Olav Trygvessons frieri til henne, og den voldsomme strid det medførte,
er ren og skjær sagadiktning.
Hun har heller ikke, som sagaene beretter, først vært gift med kong Erik Segersäll og
deretter med Svend Tjugeskjegg. Her har sagaskriverne byttet ut disse kongers virkelige
?felles? dronning, den polske hertugdatteren Gunhild, med Sigrid. Dette utelukker imidlertid
ikke at Svend før eller etter dette giftet kan ha ektet Skogul-Tostes datter.
I den middelalderlige sagnutvikling er Sigurddiktningens praktfulle skildring av Brynhild
Budlesdatter (Die Nibelungensaga) trekk for trekk blitt overført til Sigrid. Brynhilds og Sigrids
karakterer og omgivelser blir så godt som identiske i sagaene. Derved har detaljer som kan
tenkes å ha tilhørt en historisk Sigrid Storråde gått tapt.
Fra Snorre Sturlasson: Håkon jarls saga:
?6. ... Det var en mann i Svitjod som het Toste, han var en av de mektigste og beste
menn der i landet av dem som ikke hadde høvdingnavn. Han var stor hærmann og var på
hærferd i lange tider, de kalte ham Skoglar-Toste (etter valkurjen Skogul). Harald Grenske slo
seg i lag med ham og ble med Toste på vikingferd om sommeren. Alle syntes godt om Harald.
Vinteren etter var Harald hos Toste. Datter til Toste het Sigrid, hun var ung og vakker og ikke
lite stor på det. Siden ble hun gift med Eirik Sveakonge, den seiersæle; sønn deres var Olav
Svenske, som ble konge i Svitjod siden. Eirik døde sottedøden i Uppsala ti år etter at Styrbjørn
var falt.?
Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
?60. Dronning Sigrid i Svitjod, hun som ble kalt Storråde, holdt seg på gårdene sine. Den
vinteren gikk det bud mellom kong Olav (Trygvesson) og dronning Sigrid. Kong Olav fridde til
dronning Sigrid, og hun svarte vennlig på det, saken ble avtalt, og alt gikk greitt. Så sendte
Olav den store gullringen til dronning Sigrid, den han hadde tatt av døren på hovet på Lade,
og den skulle være et rent praktstykke. De skulle møtes våren etter ved landegrensen ved Elv
for å tale nærmere om dette giftermålet. Denne ringen som kong Olav hadde sendt til dronning
Sigrid, ble rost svært av alle mennesker. Det var to smeder der hos dronningen, to brødre; de
tok ringen og løftet på den og veide den med hendene og hvisket noe til hverandre. Da lot
dronningen dem kalle til seg og spør hva de hadde å utsette på ringen. De ville ikke ut med
det, men hun sa de måtte for all del la henne få vite det om de hadde merket noe. De sa
ringen var falsk. Da lot hun dem bryte sund ringen, og så fant de kobber inni. Nå ble
dronningen sint; hun sa det kunne hende Olav svek henne i mer enn dette. ...?
?61. Tidlig på våren dro kong Olav øst til Kongehelle for å møte dronning Sigrid. Da de
møttes, talte de om den saken som hadde vært på tale før om vinteren, at de skulle gifte seg
med hverandre, og dette så ut til å skulle gå helt greitt. Da sa kong Olav at Sigrid måtte ta
dåpen og den rette tro. Hun svarte slik: ?Jeg vil ikke gå fra den tro jeg har før, og som
frendene mine har hatt før meg. Men jeg skal heller ikke si noe på det om du tror på den gud
du har lyst på.? Da ble kong Olav fælt harm og svarte nokså brått: ?Tror du jeg vil ha deg slik,
hedensk som en hund!? og slo henne i ansiktet med hansken, som han holdt i hånden. Så
sto han opp og hun også. Da sa Sigrid: ?Dette kunne vel bli din bane!? Så skiltes de. Kongen
dro nord i Viken og dronningen øst i Sveavelde.?
?98. Kong Svein Tjugeskjegg var nå gift med Sigrid Storråde, som før skrevet. Sigrid
var kong Olav Trygvessons verste uvenn, grunnen var at kong Olav hadde brutt avtale med
henne og slått henne i ansiktet, som før er skrevet. Hun drev og egget opp kong Svein til å
føre krig mot kong Olav Trygvesson; hun sa han hadde grunn nok til strid med kong Olav, for
han hadde ligget med Tyre, søster hans, ?uten å spørre deg om lov, og slikt ville ikke
forfedrene dine ha funnet seg i.? Slik snakk førte Sigrid støtt i munnen, og til slutt fikk hun det
så langt ved overtalelsene sine, at kong Svein ble helt oppsatt på dette. ...?

Died: BEF 1013

Around 996, Sveyn married Sigrid the Haughty, born in Sweden and the
daughter of
Skogul-Tosti (born about 909). Sigrid had been married to Eric VI
Bjornsson the Victorious,
King of Sweden and they had been the parents of Olaf Skootkonung
of Sweden, King of
Sweden and Holmfrid Ericsdottir. Sigrid has also been associated
with Vissavald of Kiev.

Died: BEF 1013

Around 996, Sveyn married Sigrid the Haughty, born in Sweden and the
daughter of
Skogul-Tosti (born about 909). Sigrid had been married to Eric VI
Bjornsson the Victorious,
King of Sweden and they had been the parents of Olaf Skootkonung
of Sweden, King of
Sweden and Holmfrid Ericsdottir. Sigrid has also been associated
with Vissavald of Kiev.

Died: BEF 1013

Around 996, Sveyn married Sigrid the Haughty, born in Sweden and the
daughter of
Skogul-Tosti (born about 909). Sigrid had been married to Eric VI
Bjornsson the Victorious,
King of Sweden and they had been the parents of Olaf Skootkonung
of Sweden, King of
Sweden and Holmfrid Ericsdottir. Sigrid has also been associated
with Vissavald of Kiev.

Died: BEF 1013

Around 996, Sveyn married Sigrid the Haughty, born in Sweden and the
daughter of
Skogul-Tosti (born about 909). Sigrid had been married to Eric VI
Bjornsson the Victorious,
King of Sweden and they had been the parents of Olaf Skootkonung
of Sweden, King of
Sweden and Holmfrid Ericsdottir. Sigrid has also been associated
with Vissavald of Kiev.

Died: BEF 1013

Around 996, Sveyn married Sigrid the Haughty, born in Sweden and the
daughter of
Skogul-Tosti (born about 909). Sigrid had been married to Eric VI
Bjornsson the Victorious,
King of Sweden and they had been the parents of Olaf Skootkonung
of Sweden, King of
Sweden and Holmfrid Ericsdottir. Sigrid has also been associated
with Vissavald of Kiev.

Place of residence: G?taland
Om hun var gift med Svend I vides ikke rigtigt. Hun er en mystisk
person i historien, som sagaskriverne har broderet meget p¯. Det
p¯st¯s at Sigrid skal v?re enke efter Erik Sejrs?l. Hun indebr?ndte i

995 sine to tilbedere Harald Gr?nske og Vsevolod af Kiew. Tilnavnet
'Storr¯de' kan overs?ttes til hovmodig, magtfuld eller snarere
magtliderlig. I 994 indebr?ndte hun Harald Grenske, som var opvokset
hos hendes far, fordi han vovede at fri til hende - enke efter den
svenske konge. (Haralds s?n blev senere norsk konge: Olav den
Hellige).
(Kilde: Eke Ohlmarks: Vikingat?en och runstenarna. 1981. s 36)
(Kilde: Dahl & Engelstoft: Dansk Biografisk H¯ndleksikon. 1920-26)
Fra Steen Thomsens database dec 1997

[1553] or "the Haughty"

According to Ancestral Roots, Sigrid is not the daughter of the King of Poland. That was Gunnhild von Polen, who survived Erik and married Sven Forkbeard, following in Sigrid's footsteps, but Sigrid "divorced" (Viking style) Erik.
Erik the Victorious was married several times. One of his wives is said to have been Sigrid Storrada ("great ruler'), the daughter of Skoglar Toste, a famous Viking from Vastergotland. According to Snorri, she was mother of Erik's son Olof.
About 985, according to the ancient tales, Erik fought a great battle against his still-rebellious nephew Stybjorn on the great plains of Fyrisvall, near Uppsala. . . .
Erik found it hard to get along with his wife Sigrid, due to her imperious temperament. After a while they went their separate ways. She retired to her estates in Vastergotland, where we are told that she ruled in great splendor and refused many suitors who were hungry for both her beauty and her lands. Among others, she is said to have refused Harald Granske of Norway and King Vifavald of Russia (a petty king of whom we know nothing further). Sigrid has been called "the Haughty" and she seems to have truly earned this surname. [Royal Families of Medieval Scandinavia, Flanders, & Kiev]
Note: From the above I assume that Sigrid "divorced" Erik a short while after the battle in 985.

Sigrid Storraade, -o. 1000-, Dronning,
var en Datter af den mægtige og rige Bonde og Viking Skaagul-Toste iGøtaland,
efter hvem hun arvede mange Ejendomme. S. ægtede den svenske
Konge Erik Sejersæl, med hvem hun havde Sønnen Olaf
(Skotkonge) og Datteren Holmfrid, der blev gift med Hakon Jarls Søn
Svend. Efter at være skilt fra Erik drog hun til sine Besiddelser
i Gøtaland og havde her mange Bejlere, saaledes den norske
Konge Harald Grænske og en russisk Konge Vsevolod, men hun
lod begge indebrænde «for at gjøre Smaakonger lede af at fri til
hende». Et Giftermaal med Olaf Tryggvason blev aftalt, men da
han forlangte, at hun skulde antage Kristendommen, afslog hun at
forlade sine Fædres Tro, hvorfor Olaf haanende slog hende i
Ansigtet med sin Handske og kaldte hende en hedensk Hund. S.,
der paa Grund af sine højtstræbende Planer havde faaet Navnet
Storraade, ægtede derpaa Kong Svend Tveskjæg; hun havde med
ham Datteren Estrid (IV, 603). S. ophidsede sin Ægtefælle mod
den norske Konge, der desuden havde taget Svends Søster Thyre
til Ægte uden hans Samtykke. I Forening med sin Stifsøn Kong
Olaf overfaldt Svend Olaf Tryggvason ved Svold, og denne faldt
(1000). Vi vide intet om S.s senere Skæbne eller hendes Dødsaar.
I «Kong Valdemars Jordebog» nævnes endnu Sigridlef blandt den
danske Konges Besiddelser i Sverige.

Johannes C. H. R. Steenstrup.

From Wikipedia, the free encyclopedia.
Sigrid the Haughty, Gunhilda, Sigrid Storråda, Swietoslawa, (967 -1014) was the daughter of mythical Burislav (almost certainly MieszkoI of Poland and Dubrawka). The medieval chroniclers generally confirmthe assumption that her father was Mieszko I, but saga authors (mostimportant of which is Snorri Sturluson) put her father as SkogulToste.

In 980 (possibly 985) she married Eric VI of Sweden. She may havegiven birth to Olof Skötkonung who later became king of Sweden, butsome doubt that.

After 994 she married Sweyn I of Denmark under the name Gunhilda. Fromthis second marriage she probably had five children, including Canutethe Great and Harold II of Denmark.

Her Slavic name is generally agreed as Swietoslawa, but only as areconstruction based on a single mention that her daughter was"Santslaue soror CNVTI regis nostri" from the "Liber vitae of the NewMinster and Hyde Abbey Winchester" and assumption, that the earliermentioned daughter would be called after her mother.

Oplysninger om hende fortaber sig i sagn og myter. Om hun overhovedet var
gift med Svend er usikkert

#Générale##Générale#l'adultère, 3ʻ femme et veuve d'Eric de Suède

{geni:about_me} B.Brox: Don't mix her with Świętosława, Saum-Aesa, Gunnhilda, daughter of Mieszko I, sister to Bolesław I Chrobry, King of Poland. as several Wikipedia and other sources does.

==Sigrid Storråde==

'''Also known as Sigrid the Haughty'''

==Project MedLands, Sweden Kings==

'''KINGS of SWEDEN 1060-[1111] (FAMILY of STENKIL)'''

Skoglar" TOSTE, son of ---. In Svithjod. Snorre records that Harald "Grenske" was welcomed in Svithjod by "Toste…often in battle…therefore called Skoglar-Toste" and lived five years with him[68].
m ---.

The name of Toste's wife is not known.

Toste & his wife had two children:
* 1. '''ULF'''. According to Snorre[69], he was the brother of Sigrid "Storråda/the Haughty". m ---. The name of Ulf's wife is not known.

'''ULF & his wife had one child:'''

* a) RAGNVALD Ulfsson . Snorre names "Earl Ragnvald, Ulf's son" when recording his [first] marriage[70]. Jarl in Västergötland. Snorre records that Ragnvald accompanied Ingegerd to Russia and was installed as Earl of Ladoga[71]. '''married firstly INGEBORG Trygvesdatter, daughter of TRYGVE Olavsson of Norway & his wife Åstrid Eiriksdatter.''' Snorre records the marriage of Ingebjorg, Trygve's daughter, King Olaf's sister and Earl Ragnvald, Ulf's son"[72]. '''married secondly [as her first husband,] ASTRID Njalsdotter, daughter of NJAL & his wife.''' The primary source which confirms her parentage and two marriages has not yet been identified. [She married secondly as his second wife, Emund Slemme den Gamle/the Old King of Sweden. Her supposed second marriage to Ragnvald may be nothing more than a guess based on Adam of Bremen recording that nepos eius [=rex Sueonum Emund] Stinkel succeeded on the death of Emund[73].]

'''Jarl Ragnvald & his first wife had two children:'''

>>>>* i) '''ULF''' Snorre names "Earl Ulf and Earl Eilif" as the sons of Ragnvald & his wife[74].
>>>>* ii) '''EILIF'' names "Earl Ulf and Earl Eilif" as the sons of Ragnvald & his wife[75].

'''Jarl Ragnvald & his second wife had one child:'''

>>>>* iii) ''' STENKIL Ragnvaldson''' (-1066). The primary source which confirms his parentage has not yet been identified. He succeeded [his stepfather] in 1060 as STENKIL King of Sweden.

* 2. '''SIGRID "Storråda/the Haughty'''. Snorre names Sigrid as daughter of "Skoglar" Toste and refers to her '''marriage to "the Swedish king, Eirik the Victorious''' Saxo Grammaticus names "Syritha" as mother of "Erici filius Olavus"[77]. The Fagrskinna names Sigrid, mother of King Olof, as daughter of Skoglar-Tosta[78]. Morkinskinna names "Sigridr en stórráda" as mother of “the lady Ástrídr…sister of two kings, Knútr the Great and Óláfr the Swede” who married “Jarl Úlfr sprakaleggr”[79]. '''married firstly ([before 985]) ERIK "Segersäll/the Victorious" King of Sweden, son of [EMUND Erikson King of Sweden]''' (-Uppsala [994/95]). '''married secondly ([1000]) as his second wife, SVEND I "Tveskæg/Forkbeard" King of Denmark, son of HARALD I "Blåtand/Bluetooth" King of Denmark & his first wife Gunhild''' ([960]-Gainsborough 3 Feb 1014, bur in England, later removed to Roskilde).

'''Source''' Project MedLands, Sweden Kings - https://fmg.ac/Projects/MedLands/SWEDEN.htm#IngeIdied1111

==Links:==

*[http://thepeerage.com/p10481.htm#i104807 The Peerage]
*[http://www.geneall.net/W/per_page.php?id=320586 Geneall]
*[http://en.wikipedia.org/wiki/Sigrid_Storr%C3%A5da Wikipedia]

== Older notes ==

From the Foundation for Medieval Genealogy page on Sweden:

http://fmg.ac/Projects/MedLands/SWEDEN.htm

married to Erik Segersall (before [985]) as her first husband, SIGRID "Storråda/the Haughty", daughter of "Skoglar" TOSTE & his wife ---.

Snorre names Sigrid as daughter of "Skoglar" Toste and refers to her marriage to "the Swedish king, Eirik the Victorious"[28]. Saxo Grammaticus names "Syritha" as mother of "Erici filius Olavus"[29]. The Fagrskinna names Sigrid, mother of King Olof, as daughter of Skoglar-Tosta[30]. Morkinskinna names "Sigridr en stórráda" as mother of “the lady Ástrídr…sister of two kings, Knútr the Great and Óláfr the Swede” who married “Jarl Úlfr sprakaleggr”[31].

According to Snorre[32], she was a widow in 994. She married secondly ([1000]) Svend I "Tveskæg/Forkbeard" King of Denmark.

Adam of Bremen records the marriage of Svend King of Denmark and "Herici relictam, matrem Olaph"[33]. If it is correct that Sigrid was the mother of Olav, it necessarily places her first marriage to King Erik before [985] at the latest, assuming that King Olof's daughter Ingigerd was born in [1000/03] as shown below.

King Erik & his wife had [two] children:

1. Olof (b. before 985, d. 1022, succeeded as King Olof I of Sweden, married Estred of the Obotrites, OUR ANCESTOR)

2. Holmfrid (married Sven Haakonsson, Ladejarl of Norway)

From the Swedish-language Historiska Personer i Sverige och Norden page on Sigrid Storrada (English below):

http://historiska-personer.nu/min-s/p9bc25d83.html

Sigrid Storråda

Yrke: Drottning i Sverige och Danmark

Far: Skoglar Toste

Död: 1000

--------------------------------------------------------------------------------

Familj med Erik >> Segersäll (945 - 995)

Vigsel: omkring 975

Barn:

1. Olof >> Skötkonung (Eriksson) (980 - 1022)

2. Holmfrid (Helmfrid) Eriksdotter

--------------------------------------------------------------------------------

Familj med Sven I Tveskägg av Danmark (Haraldsson) (960 - 1014)

Vigsel: omkring 996 Kungälv (Kongahälla), Bohuslän

Barn:

1. Harald II av Danmark (994 - 1019)

2. Knut II den store av Danmark (999 - 1035)

3. Estrid av Danmark

--------------------------------------------------------------------------------

Noteringar

Sigrid Storråda, sagodrottning eller kungamoder?

Inga säkra bevis finns för Sigrids existens och hennes existens bestrids av många moderna historiker. Olika historiska källor ger divergerande uppgifter om Sigrid Storråda: isländska källor, Saxo, Adam av Bremen, Carl Grimberg, danska och polska källor. I Svensk uppslagsbok har L. Weibull en version och i Släkt och Hävd finns en annan version av professor Sten Carlsson.

Enligt Saxo och vissa isländska källor skall Sigrid först ha varit gift med sveakungen Erik Segersäll, med vilken hon fick sonen Olof Skötkonung. Efter Eriks död (eller möjligtvis några år tidigare) drog hon sig tillbaka till sina gods i Västergötland. Efter frierier av småkungar, som Sigrid gjorde sig kvitt genom att bränna dem inne, kom hon och Norges kung Olav Tryggvason överens om giftermål. Det kom dock till en dramatisk brytning och Sigrid gifte sig i stället med Danmarks kung Sven Tveskägg

Slaget vid Svolder i Öresund (utanför Ven?) skall ha varit en följd av hennes uppvigling av maken, Danmarks kung, och sonen, Sveriges kung, mot Olav Tryggvason av Norge.

_______________________________________________

Efter att ha studerat olika källor, kan vår uppfattning om Sigrid Storråda sammanfattas på följande sätt:

Sigrid Storråda var förmodligen dotter till den västergötske vikingen och hövdingen Skoglar- Toste. Hon gifte sig med Erik Segersäll och födde sonen Olof Skötkonung c:a år 975. Men Erik försköt (skilde sig från) sin gemål Sigrid och gifte om sig med en polsk prinsessa, som i Norden tog namnet Gunhild. Giftemålet var ett led i Eriks Östersjöpolitik. Gunhild blev sedan änka, när Erik dog år 995.

Sigrid kan ha varit 20-25 år när hon skildes från Erik. Efter att ha skilt sig från Erik, flyttade Sigrid förmodligen en tid till sina gods i Västergötland, men därefter till Danmark. Sonen Olof följde med i en form av landsflykt till Danmark, där Sigrid gifte om sig med Danmarks kung Sven Tveskägg. Hon bör då ha varit c:a 25 år gammal.

Enligt dansk historia hade Sven Tveskägg fyra barn - 2 söner, Harald och Knut (den store) och 2 döttrar. Sigrid var med säkerhet mor till två söner och en dotter. Äldst var sonen Harald, som bör ha fötts c:a år 994 medan Knut föddes c:a 997.

Erik Segersäll höll Danmark som erövrat land fram till sin död 995, därefter fick Sven Tveskägg i Danmark sitt rike och sin krona tillbaka. Den första statsmannagärning, som Olof Skötkonung utförde, var att insätta Sven Tveskägg och sin mor Sigrid Storråda på Danmarks tron. År 1013-1015 sände Olof trupper från Sverige för att hjälpa sin halvbror Knut den store i hans fälttåg att erövra England.

Sigrid bör ha dött c:a år 1000; dödsåret varierar i olika källor från 995 (vilket förefaller omöjligt) till 1013. Efter Sigrids död gifte Sven Tveskägg om sig med Eriks änka, den polska prinsessan Gunhild. Men Sven var tydligen inte nöjd med sin nya maka, eftersom han senare även försköt henne. Gunhild flyttade då till Vendland (Pommern), där brodern Boleslav I av Polen (992 - 1025) var kung, men efter Svens död år 1014 hämtade Harald och Knut den store hem henne igen till Danmark.

Sigrid Storråda liv kan sammanfattas på följande sätt:

Hon var gift med två kungar, Erik Segersäll i Sverige och Sven Tveskägg i Danmark.

Hon var mor till tre söner, vilka alla blev kungar: Olof Skötkonung, Knut den store och Harald. En av dem blev Europas mäktigaste furste - Knut den store av Danmark.

Hon var dotter till en svensk storman, som antagligen bodde i Västergötland, är en stor historisk kvinna, som bör få ett eftermäle i historien bland den heliga Birgitta och unionsdrottningen Margareta.

(Uppgifterna om Sigrid Storråda är mycket osäkra och skall därför läsas mycket kritiskt.)

In English:

Sigrid "The Haughty"

Queen of Sweden and Denmark

Father: Skoglar Toste

Died: 1000

Family with Eric the Victorious (945-995)

Marriage: around 975

Children:

1. Olof Skotkonung (Eriksson) (980-1022)

2. Holmfrid (Helmfrid) Eriksdottir

Family with Sven I "Forkbeard" of Denmark (Haraldson) (960-1014)

Marriage: around 996 Kungalv (Kongahalla), Bohuslan

Children:

1. Harold II of Denmark (994-1019)

2. Canute II the Great of Denmark (999-1035)

3. Estrid of Denmark

Entries:

Sigrid, mythical ruler or queen mother?

No conclusive evidence exists for Sigrid's existence and her very existence is challenged by many modern historians. Various historical sources provide divergent information about Sigrid: Icelandic sources, Saxo, Adam of Bremen, Carl Grimberg, Danish and Polish sources. The Swedish dictionary of L. Weibull has a version, and the family and the lead is a different version from Professor Sten Carlsson.

According to Saxo and some Icelandic sources, Sigrid was first married to Swedish King Eric the Victorious, with whom she had a son, Olof (OUR ANCESTOR).. After Eric's death (or possibly a few years earlier), she retreated to their estates in the provinces. After obtaining several suitors, Sigrid got rid of them by burning them inside a great hall, and then agree to marry the King of Norway Olaf Tryggvason. There was, however, a dramatic scene of some sort and Sigrid married instead King Sweyn of Denmark.

The Battle of Svolder Sound (outside Ven?) was said to be the result of her inciting her husband, the King of Denmark, and her son, the King of Sweden (OUR ANCESTOR) to take revenge on Olaf Tryggvason of Norway.

After studying various sources, our perception of Sigrid is summarized as follows:

Sigrid was probably the daughter of Western Goth Viking chieftain Skoglar Toste. She married Erik the Victorious and gave birth to her son Olof around the year 975. But Erik repudiates her, and marries a Polish Princess, who in the Nordic countries is known by the name Gunhild. The marriage was part of Erik's Baltic policy. Gunhild was then a widow when Erik died in 995.

Sigrid may have been 20-25 years old when she separated from Erik. After parting from him, Sigrid probably moved to western Sweden, and then Denmark. The son of Olaf removed her to Denmark, where Sigrid married King Sweyn of Denmark. She would have been around 25 years old.

In the Danish story, Sweyn had four children, including two sons - Harald and Knut (the Great), and two daughters. Sigrid was certainly the mother of two sons and a daughter. The oldest son was Harold, who should have been born around 994, but Knut was born around 997.

Eric the Victorious conquered Denmark (which he held until his death in 995), but he gave the country back to King Sweyn. The first diplomatic offense against Olaf was therefore to return Sweyn and his mother Sigrid to the Danish throne. In 1013-1015, Olof sent troops from Sweden to help his half-brother Canute in his campaigns to conquer England.

Sigrid should have died c. 1000, but the year of death varies in different sources from 995 (which seems impossible) to 1013. After Sigrid's death, Sweyn married Eric's widow, the Polish princess Grunhild. But Sweyn was obviously not pleased with his new wife because he later disowned her. Gunhild went to live in Vindland (Pomerania), where his brother, Boleslaw I of Poland (992-1025) was King. But after John's death in 1014, Harald and Canute returned to Denmark.

Sigrid's life can be summarized as follows:

1. She was married to two kings, Eric the Victorious of Sweden, and Sweyn "Forkbeard" of Denmark.

2. She was the mother of three sons who all became kings: Olof, Canute, and Harald. One of them became a most powerful prince, Canute of Denmark.

3. She was the daughter of a Swedish magnate who probably lived in western Sweden, and is a great historical woman, who should have a legacy of history among the Holy Birgitta and Queen Margaret.

(Data on Sigrid is very uncertain and should be read very critically.)

From the Wikipedia page of Sigrid the Haughty:

http://en.wikipedia.org/wiki/Sigrid_the_Haughty

Sigrid the Haughty, also known as Sigríð Storråda, is a queen of contested historicity appearing in Norse sagas as wife first of Eric the Victorious of Sweden, and then Sweyn Forkbeard of Denmark. While given a Nordic ancestry in the sagas, she has been hypothesized to be identical to historically attested queens of Polish or Pomeranian origin.

Alternatively, she is held to be apocryphal by some modern scholars such as Birgitta Fritz.[1]

Sigrid appears in many sagas composed generations after the events they describe, but there is no reliable evidence as to her existence as they describe her. It is unclear if she was a real person, a compound person (with the lives and deeds of several real women combined into a single fictional entity), or a complete invention of the saga authors.

Account given in the Heimskringla

The Heimskringla describes Sigrid as the beautiful but vengeful daughter of Skogul-Tosti, a powerful Swedish nobleman. As widow of Eric the Victorious, she held many great estates, and was living with her son Olav the Swede, when her foster-brother Harald Grenske, a king in Vestfold sought her hand, but she had him and another royal wooer, Vissavald of Gardarik burned to death in a great hall following a feast to discourage other suitors.

Her hand was next sought by Olaf Trygvasson, the king of Norway, but he would have required that she convert to Christianity. She told him to his face, "I will not part from the faith which my forefathers have kept before me." In a rage, Olaf struck her with a glove, and Sigrid calmly told him, "This may some day be thy death."

Sigrid then proceeded to create a coalition of his enemies to bring about his downfall. She allied Sweden with Denmark, marrying the widower Sweyn Forkbeard who had already been feuding with Olaf. Swein had sent his sister Tyri to marry the Wendish king Burislav, who had been father of Swein's first wife, Gunhild.

Tyri fled and married Olaf, goading him into conflict with her brother, while Sigrid inflamed Swein against her former suitor. This shared animosity would lead to the Battle of Swold, in which Olaf fell.

The Danish historian Saxo Grammaticus would repeat this information, writing that Eric the Victorious' widow Syritha had married Sweyn Forkbeard after having spurned Olaf Trygvasson.

Contemporary chroniclers

There is scant material in medieval chronicles to provide details regarding the marriages of Swein of Denmark and Erik of Sweden:

Thietmar of Merseburg mentions that the daughter of Mieszko I of Poland and sister of Boleslaw I of Poland married Sweyn Forkbeard and gave him two sons, Canute the Great and Harold II of Denmark, but he does not mention her name. Thietmar is probably the best informed of all medieval chroniclers, since he was contemporary with described events and well-informed about the events in Poland and Denmark. The assertion that Harald and Canute's mother was Boleslaw's sister may explain some mysterious statements which appear in medieval chronicles, such as the involvement of Polish troops in invasions of England.

Adam of Bremen writes that a Polish princess was the wife of Eric the Victorious and by this marriage the mother of Olof Skötkonung of Sweden, before she became mother of Canute the Great and Harold II of Denmark in her second marriage with Sweyn. Consequently, Adam calls Canute and Olof Skötkonung brothers. Adam's information here is considered unreliable by some historians, because he is the only source to state this relationship.

Gesta Cnutonis regis mentions in one short passage that Canute and his brother went to the land of the Slavs, and brought back their mother, who was living there. This does not necessarily mean that his mother was Slavic, but nevertheless this chronicle strongly suggests that she was.

There is an inscription in "Liber vitae of the New Minster and Hyde Abbey Winchester", that king Canute's sister's name was "Santslaue" ("Santslaue soror CNVTI regis nostri"), which without doubt is a Slavic name. J. Steenstrup suggests that Canute's sister may have been named after her mother, hence coining (the now generally agreed upon) hypothesis, that her Slavic name is Świętosława, but only as a reconstruction based on a single mention of her daughter's name and the hypothesis that she named her daughter after herself.

Modern reconstructions

These data have been used for alternative reconstructions.

One would interpret the saga account of Sigrid as a confused rendering of a historical Polish princess, 'Sviatoslava', daughter of Mieszko, who married in succession Erik and Swein, being mother of Olaf (by Erik), Harald and Canute (both by Swein). Sigrid would either be a contemporary name adopted by the Princess to conform to her new linguistic context, or else simply a name invented by saga writers who did not know or could not comprehend her Slavic name.

This solution may further make her identical to Swein's first queen in the saga, 'Gunhild' daughter of Burislav, suggested to be a confused rendering of the same historical marriage to the sister of Boleslav of Poland. Alternatively, the attributed Polish marriages of Swein and Eric may have been to different women, with 'Gunhild' being the daughter of Mieszko, while Eric's widow, the model for Sigrid, then marrying Swein after her. Finally, some consider "Sigrid" to be a fantasy created by Scandinavian saga writers.

Archaeology

Further confusion has been introduced by dated interpretations of an archaeological discovery. In 1835, the Haraldskær Woman was discovered in a peat bog in Jutland. This body of a woman was dated to the 1000s, and it was identified with Sigrid (or Gunhild). Radiocarbon dating later proved this dating incorrect.

However, the erroneous dating became intertwined with numerous episodes of Scandinavian intrigue, as the theory was elaborated to serve a variety of agendas of kings and nobles prior to its redating.

In literature

Henry Wadsworth Longfellow composed a poem with the title Queen Sigrid the Haughty of which this is the first verse.

Queen Sigrid the Haughty sat proud and aloft

In her chamber, that looked over meadow and croft.

Heart's dearest,

Why dost thou sorrow so?

Karen Blixen, in the short story "The Deluge at Norderney" in Seven Gothic Tales, refers to Sigrid, claiming that she invited all her suitors to her house and burned them in order to discourage other suitors.

References

1.^ Birgitta Fritz (2004), "Sigrid Storråda", Svenskt Biografiskt Lexikon, 32

2.^ Snorri Sturluson 1991:200–1.

--------------------

De sikre informasjoner vi har om Gunhild er ytterst få, hennes slaviske navn er ikke kjent. Adam av Bremen setter hennes ekteskap med Erik Segersäll i forbindelse med et forenet svensk-slavisk angrep på Danmark, men den historiske bakgrunn for dette kan ikke kontrolleres. Ifølge Adam fødte hun Erik sønnen Olof Skötkonung. Etter Eriks død giftet hun seg med Svend Tjugeskjegg, muligens da denne ca. år 1000 inngikk forbund med kong Olav. Hun ble senere bortvist av Svend, og levde i mange år i Vendland, inntil hennes sønner etter Svends død hentet henne hjem til Danmark. De islandske sagaforfatterne har knyttet forskjellige ikke historiskt korrekte trekk til hennes navn, og dette har senere i tradisjonen blitt fortrengt av den svenske dronning Sigrid Storråde.

Gunhild var søster til Boleslav I av Polen (992 - 1025) og ikke hans datter som Snorre Sturlasson beretter.

Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:

«22. Mens Olav lå ved Bornholm, fikk han kvast vær og stormsjø, så han kunne ikke holde seg der; så seilte de derfra og sør under Vendland (Pommern), og der fikk de god havn. Der gikk alt fredelig for seg, og de ble der en stund. Kongen i Vendland het Burislav, døtrene hans var Geira, Gunhild og Astrid. ...»

Tekst: Tore nYgaard

Kilder:

Politiken's Danmarks Historie, Bind 2 (1963), side 244, 265-267. Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga, avsnitt 22, 34, 91. Mogens Bugge: Våre forfedre, se nr. 170 og 518. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 45, 73, 80.

--------------------

--------------------
Sigrid var datter av en mann i Svitjod som het Skoglar-Toste, han var en av de mektigste og beste menn der i landet av dem
som ikke hadde høvdingnavn. Sigrid var vakker og ikke lite stor på det. Hun var gift med Eirik Sveakonge og fikk sønnen Olav
Svenske. I sagaen om Olav Tryggvason fortelles det at hun ble fridd til av både Harald Grenske og en annen konge. Men hun
lot dem alle skjenke, og brant dem så inne, og alle som kom seg ut ble straks drept. Sigrid sa at slik skulle hun venne
småkonger av med å komme fra andre land og fri til henne. Etter dette ble hun kalt Sigrid Storråde.
Hun ble senere fridd til av Olav Tryggvason. Han ga henne en gullring som viste seg å være falsk, med kobber inni, og Olav sa
at hun måtte ta dåpen og den rette tro. Sigrid ville ikke, og Olav ble fælt harm: "Tror du jeg vil ha deg slik, hedensk som en
hund!" og slo henne i ansiktet med hansken. Sigrid svarte at "dette kunne vel bli din bane!" og så skiltes de. Senere ble hun
gift med kong Svein Tjugeskjegg danekonge. Hun egget opp Svein til å føre krig mot Olav, og han samlet en stor hær sammen
med flere andre konger. Sigvald jarl ble sendt for å stelle i stand en felle for kong Olav. Det ble et voldsomt sjøslag, der Olav
Trygvasson til slutt måtte gå i sjøen fra Ormen lange
--------------------
Sigrid Storrade, datter af den svenske vikingehøvding Skogul-Toste. Sigrid påstås at have været enke efter Erik Sejrsæl, hvem hun skal have født sønnen Olof, med det senere tilnavn »Skotkonge«. Ifølge sagaerne var Sigrid en af tidens smukkeste og klogeste kvinder, men tillige overordentlig hovmodig.

Sigrid Storrade blev senere gift med Konge af Danmark Svend Tveskæg, der også hører tiil mine aner.
--------------------
SYGRYDA STORRADA ( w Danii znana także jako GUNHILDA , w Polsce jako ŚWIĘTOSŁAWA ) . Pierwszym mężem Sygrydy był król Szwecji , Eryk Zwycięski ( zm. 995 r. ) , z którym miała syna Olafa Skotkonunga , również króla Szwecji. Według nordyckich sag Sygryda była córką szwedzkiego wikinga SKOGLARA - TOSTE 'a ( zm. 975 r. ). Jednak niektóre źródła podają , że Sygryda nosiła w rzeczywistości słowiańskie imię Świętosława i była córką słowiańskiego księcia , najprawdopodobniej księcia MIESZKA I , władcy Polski ( jego żoną była wówczas Dobrawa Przemyślidka ) . Tą tezę potwierdzają tacy średniowieczni kronikarze jak Thietmar z Merseburga ( wspominał on , że siostra Bolesława Chrobrego wyszła za mąż za Swena Widłobrodego i urodziła mu dwóch synów Haralda II i Kanuta Wielkiego ) oraz Adam z Bremy . Faktem jest , że jedna z córek Sygrydy i Swena Widłobrodego nosiła imię " Santaslaue " czyli imię po swojej matce . Istnieją również hipotezy , że Sygryda i Świętosława to dwie kolejne żony Swena Widłobrodego.
--------------------
Sources
• Source: S2 Title: Pedigree Resource File CD 49 Abbreviation: Pedigree Resource File CD 49 Publication: (Salt Lake City, UT: Intellectual Reserve, Inc., 2002)
Source S2295565934 Repository: #R2295565933 Title: Ancestry Family Trees Publication: Online publication - Provo, UT, USA: Ancestry.com. Original data: Family Tree files submitted by Ancestry members. Note: This information comes from 1 or more individual Ancestry Family Tree files. This source citation points you to a current version of those files. Repository R2295565933 • Source: S3 Title: Ancestral File (TM) Abbreviation: Ancestral File (TM) Author: The Church of Jesus Christ of Latter-day SAINTS Publication: June 1998 (c), data as of 5 JAN 1998 Repository: #R1
• Repository: R1 Name: Unknown
• Source: S4 Title: hofundssonAnces.ged Abbreviation: hofundssonAnces.ged Repository: #R1
Source S-2041639488 Repository: #R-2041639490 Title: Ancestry Family Trees Repository R-2041639490 Name: Ancestry.com Source S-2041639488 Repository: #R-2041639490 Title: Ancestry Family Trees Repository R-2041639490 Name: Sigrid "the Proud" /Storrada/ Given Name: Sigrid "the Proud" Surname: Storrada Nickname: the Proud
--------------------
Noteringar

Sigrid Storråda, sagodrottning eller kungamoder?

Inga säkra bevis finns för Sigrids existens och hennes existens bestrids av många moderna historiker. Olika historiska källor ger divergerande uppgifter om Sigrid Storråda: isländska källor, Saxo, Adam av Bremen, Carl Grimberg, danska och polska källor. I Svensk uppslagsbok har L. Weibull en version och i Släkt och Hävd finns en annan version av professor Sten Carlsson.

Enligt Saxo och vissa isländska källor skall Sigrid först ha varit gift med sveakungen Erik Segersäll, med vilken hon fick sonen Olof Skötkonung. Efter Eriks död (eller möjligtvis några år tidigare) drog hon sig tillbaka till sina gods i Västergötland. Efter frierier av småkungar, som Sigrid gjorde sig kvitt genom att bränna dem inne, kom hon och Norges kung Olav Tryggvason överens om giftermål. Det kom dock till en dramatisk brytning och Sigrid gifte sig i stället med Danmarks kung Sven Tveskägg

Slaget vid Svolder i Öresund (utanför Ven?) skall ha varit en följd av hennes uppvigling av maken, Danmarks kung, och sonen, Sveriges kung, mot Olaf Tryggvason av Norge.

_____________________________________________________________________

Efter att ha studerat olika källor, kan vår uppfattning om Sigrid Storråda sammanfattas på följande sätt:

Sigrid Storråda var förmodligen dotter till den västergötske vikingen och hövdingen Skoglar- Toste. Hon gifte sig med Erik Segersäll och födde sonen Olof Skötkonung c:a år 975. Men Erik försköt (skilde sig från) sin gemål Sigrid och gifte om sig med en polsk prinsessa, som i Norden tog namnet Gunhild. Giftemålet var ett led i Eriks Östersjöpolitik. Gunhild blev sedan änka, när Erik dog år 995.

Sigrid kan ha varit 20-25 år när hon skildes från Erik. Efter att ha skilt sig från Erik, flyttade Sigrid förmodligen en tid till sina gods i Västergötland, men därefter till Danmark. Sonen Olof följde med i en form av landsflykt till Danmark, där Sigrid gifte om sig med Danmarks kung Sven Tveskägg. Hon bör då ha varit c:a 25 år gammal.

Enligt dansk historia hade Sven Tveskägg fyra barn - 2 söner, Harald och Knut (den store) och 2 döttrar. Sigrid var med säkerhet mor till två söner och en dotter. Äldst var sonen Harald, som bör ha fötts c:a år 994 medan Knut föddes c:a 997.

Erik Segersäll höll Danmark som erövrat land fram till sin död 995, därefter fick Sven Tveskägg i Danmark sitt rike och sin krona tillbaka. Den första statsmannagärning, som Olof Skötkonung utförde, var att insätta Sven Tveskägg och sin mor Sigrid Storråda på Danmarks tron. År 1013-1015 sände Olof trupper från Sverige för att hjälpa sin halvbror Knut den store i hans fälttåg att erövra England.

Sigrid bör ha dött c:a år 1000; dödsåret varierar i olika källor från 995 (vilket förefaller omöjligt) till 1013. Efter Sigrids död gifte Sven Tveskägg om sig med Eriks änka, den polska prinsessan Gunhild. Men Sven var tydligen inte nöjd med sin nya maka, eftersom han senare även försköt henne. Gunhild flyttade då till Vendland (Pommern), där brodern Boleslav I av Polen (992 - 1025) var kung, men efter Svens död år 1014 hämtade Harald och Knut den store hem henne igen till Danmark.

Sigrid Storråda liv kan sammanfattas på följande sätt:

Hon var gift med två kungar, Erik Segersäll i Sverige och Sven Tveskägg i Danmark.
Hon var mor till tre söner, vilka alla blev kungar: Olof Skötkonung, Knut den store och Harald. En av dem blev Europas mäktigaste furste - Knut den store av Danmark.
Hon var dotter till en svensk storman, som antagligen bodde i Västergötland, är en stor historisk kvinna, som bör få ett eftermäle i historien bland den heliga Birgitta och unionsdrottningen Margareta.

(Uppgifterna om Sigrid Storråda är mycket osäkra och skall därför läsas mycket kritiskt.)

--------------------
Sigrid the Haughty, also known as Sigríð Storråda, is a queen appearing in Norse sagas as wife, first of Eric the Victorious of Sweden, then Sweyn Forkbeard of Denmark. Sigrid appears in many sagas composed generations after the events they describe, but there is no reliable evidence as to her existence as they describe her. The figure of Sigrid appears mainly in late Icelandic sagas, while more contemporary sources such as Thietmar of Merseburg and Adam of Bremen instead claim that Sweyn was married to a Polish princess, identified as Świętosława. Snorri Sturlason gives conflicting information and in one place says that Sweyn was married to Sigrid and in another that he was married to a Gunhild of Wenden.

It is unclear if the figure of Sigrid was a real person, if the saga account of her is an amalgamation of the lives and deeds of several women, or if she is a completely fictional character. The latter view is held by some modern scholars such as Birgitta Fritz, who does not give much credibility to the Nordic sources, and thus considers Sigrid a mere myth.

Heimskringla describes Sigrid as the beautiful but vengeful daughter of Skogul-Tosti, a powerful Swedish nobleman. As widow of Eric the Victorious, she held many great estates, and was living with her son Olav the Swede, when her foster-brother Harald Grenske, a king in Vestfold, sought her hand. She had him and another royal wooer, Vissavald of Gardarik, burned to death in a great hall following a feast to discourage other suitors. This episode earned her her byname.

Her hand was next sought by Olaf Tryggvasson, the king of Norway, but he would have required that she convert to Christianity. She told him to his face, "I will not part from the faith which my forefathers have kept before me". In a rage, Olaf struck her with a glove, and Sigrid calmly told him, "This may some day be thy death". Sigrid then proceeded to create a coalition of his enemies to bring about his downfall. She allied Sweden with Denmark, marrying the widower Sweyn Forkbeard who had already been feuding with Olaf. Sweyn had sent his sister Tyri to marry the Wendish king Burislav, who had been the father of Sweyn's first wife, Gunhild. Tyri fled and married Olaf, goading him into conflict with her brother, while Sigrid inflamed Sweyn against her former suitor. This shared animosity would lead to the Battle of Swold, in which Olaf fell. Snorri also claims that Estrid Svendsdatter was a paternal sister of Cnut the Great, and as a daughter of Sigrid was maternal sister to Olav the Swede, but in another place says that Estrid was a daughter of Gunhild of Wenden.

The Danish historian Saxo Grammaticus would repeat this information, writing that Eric the Victorious' widow Syritha had married Sweyn Forkbeard after having spurned Olaf Trygvasson.

One further point that has been cited in favor of Sigrid's historical existence is that the holdings of the Danish kings in medieval Sweden were known as "Syghridslef" - 'the legacy of Sigrid'.

There is scant material in medieval chronicles to provide details regarding the marriages of Sweyn of Denmark and Erik of Sweden:
Thietmar of Merseburg mentions that the daughter of Mieszko I of Poland and sister of Bolesław I Chrobry of Poland married Sweyn Forkbeard and gave him two sons, Cnut the Great and Harold II of Denmark, but he does not mention her name. Thietmar is probably the best informed of the medieval chroniclers addressing the question, since he was contemporary with the events described and well-informed about the events in Poland and Denmark. The assertion that Harald's and Canute's mother was Boleslaw's sister may explain some mysterious statements which appear in medieval chronicles, such as the involvement of Polish troops in invasions of England.
Adam of Bremen writes almost a century later that a Polish princess—the sister or daughter of Bolesław I Chrobry of Poland—was the wife of Eric the Victorious and by this marriage the mother of Olof Skötkonung of Sweden, before she became mother of Cnut the Great and Harold II of Denmark in her second marriage with Sweyn. Adam's claims about the marriage to Eric are considered unreliable by many historians, since he is the only source to state this relationship and because he is writing several generations later. The scholia of Gesta Hammaburgensis Ecclesiae Pontificum mentions that it was the Polish king Boleslaw who gave the princess' hand in marriage. One problem is that Olof was born at latest in the early 980s, before Boleslaw Chrobry came to power, and therefore was too old to be the unnamed princess's son.

During this time, marriages between Nordic monarchs and Vendic nobles was reoccurring for political reasons. For instance, Tove of the Obotrites, daughter of the Vendic lord Mistivoj, married King Harald Bluetooth of Denmark in the 960s.

Gesta Cnutonis regis mentions in one short passage that Canute and his brother went to the land of the Slavs, and brought back their mother, who was living there. This does not necessarily mean that his mother was Slavic, but nevertheless this chronicle strongly suggests that she was.

These data have been used for alternative reconstructions. One would interpret the saga account of Sigrid as a confused rendering of a princess, Świętosława, daughter of first duke of the Polans Mieszko I, who married in succession Erik and Sweyn, being mother of Olaf (by Erik), Harald and Cnut (both by Sweyn). Sigrid would be either a contemporary name adopted by the Princess to conform to her new linguistic context, or else simply a name invented by saga writers who did not know or could not comprehend her Slavic name. This solution may further make her identical to Sweyn's first queen in the saga, 'Gunhild', daughter of Burislav, suggested to be a confused rendering of the same historical marriage to the sister of Boleslav of Poland. Alternatively, the attributed Polish marriages of Sweyn and Eric may have been to different women, with Gunhild being the daughter of Mieszko, while Eric's widow, a distinct princess and the model for Sigrid, married Sweyn after her. Finally, some consider Sigrid to be a fantasy created by Scandinavian saga writers.

Further confusion has been introduced by dated interpretations of an archaeological discovery. In 1835, the Haraldskær Woman was discovered in a peat bog in Jutland. This body of a woman was dated to the 11th century, and it was identified with Sigrid (or Gunhild). Radiocarbon dating later proved this dating incorrect. However, the erroneous dating became intertwined with numerous episodes of Scandinavian intrigue, as the theory was elaborated to serve a variety of agendas of kings and nobles prior to its redating.

Świętosława

Ancestral File Number: FLH0-C4

Enligt dansk historia hade Sven Tveskägg fyra barn - 2 söner, Harald och Knut (den store) och 2 döttrar. Sigrid var med säkerhet mor till två söner och en dotter. Äldst var sonen Harald, som bör ha fötts c:a år 994 medan Knut föddes c:a 997.

Erik Segersäll höll Danmark som erövrat land fram till sin död 995, därefter fick Sven Tveskägg i Danmark sitt rike och sin krona tillbaka. Den första statsmannagärning, som Olof Skötkonung utförde, var att insätta Sven Tveskägg och sin mor Sigrid Storråda på Danmarks tron. År 1013-1015 sände Olof trupper från Sverige för att hjälpa sin halvbror Knut den store i hans fälttåg att erövra England.

Sigrid bör ha dött c:a år 1000; dödsåret varierar i olika källor från 995 (vilket förefaller omöjligt) till 1013. Efter Sigrids död gifte Sven Tveskägg om sig med Eriks änka, den polska prinsessan Gunhild. Men Sven var tydligen inte nöjd med sin nya maka, eftersom han senare även försköt henne. Gunhild flyttade då till Vendland (Pommern), där brodern Boleslav I av Polen (992 - 1025) var kung, men efter Svens död år 1014 hämtade Harald och Knut den store hem henne igen till Danmark.

Sigrid Storråda liv kan sammanfattas på följande sätt:

Hon var gift med två kungar, Erik Segersäll i Sverige och Sven Tveskägg i Danmark.
Hon var mor till tre söner, vilka alla blev kungar: Olof Skötkonung, Knut den store och Harald. En av dem blev Europas mäktigaste furste - Knut den store av Danmark.
Hon var dotter till en svensk storman, som antagligen bodde i Västergötland, är en stor historisk kvinna, som bör få ett eftermäle i historien bland den heliga Birgitta och unionsdrottningen Margareta.

(Uppgifterna om Sigrid Storråda är mycket osäkra och skall därför läsas mycket kritiskt.)

852677891. Dronning Sigrid Toftesdtr STORRAADE av Sverige was living in 1000. She died before 1030. She was born in Sverige. She was a Dronning in Sverige.

221809085. Dronning Sigrid STORRAADE Sverige/Danmark (13028) died before 1913. She was born in Sverige. She was a Dronning in Svensk, senere Dansk.(13029) Hun blev efter Olav Skøtkonungs fødsel forskutt av erik Seiersel og bosatte sig på sine godser i Østergøtland og Småland. Mange fyrster fridde til henne, derimlandt Harald Grenske, som hun lot innebrenne, videre Olav Trygvessøn, som slo henne med sin hanske i asiktet og kalte henne en hedensk kjerring (hun ville ikke la sig døpe). Hun svor hevn, og reiste mot ham et fyrsteforbund av Sven Tjufeskjegg, hennes søn og jarlen Erik Håkonssøn, som feldet olav ved Svolder 1000.

Oplysninger om hende fortaber sig i sagn og myter. Om hun overhovedet var gift med Svend er usikkert.

Line 4560 from GEDCOM File not recognizable or too long:
NAME Sigrid Storrada "The Proud" /SKOGLAR-TESTEDOTTER/

Line 4561 from GEDCOM File not recognizable or too long:
TITL [QUEEN OF SWEDEN]/

Line 4566 from GEDCOM File not recognizable or too long:
BAPL 7 FEAB 1931

SOURCE NOTES:
http://en.wikipedia.org/wiki/Sigrid_the_Haughty
Bu182; www.dcs.hull.ac.uk/cgi-bin/gedlkup/n=royal?royal05358

Sigrid var vakker og ikke lite stor på det. Hun var først g ift med Eirik
Sveakonge og fikk sønnen Olav Svenske. Det st å mye om henne i sagaen om
Olav Trygvasson.

Sigrid Storråde (ca 967 – ca 1014) var i følge Olav Tryggvasons saga datter av Skoglar-Toste, en svensk stormann, og først gift med Erik Seiersäll og mor til Olaf Skottkonung. Senere gift med danskekongen Svend Tveskæg. Hun skal ha brent Harald Grenske, far til Olav den hellige, inne og ha vært trolovet med Olav Tryggvason. Derav det noe nedsettende tilnavnet.

Det fortelles at Sigrid nektet å la seg døpe og var ±hedensk som en hund». Hun hevnet seg på Olav Trygvasson etter at han hadde hånet henne ved å egge fram motstanden som felte ham i slaget ved Svolder.

Den historiske kjernen om Sigrid Storråde er vanskelig å avdekke, men i virkeligheten var det ei slavisk prinsesse som var mor til Olaf Skottkonung, og som senere giftet seg med Svend Tveskæg, men om hun er identisk med Sigrid Storråde vites ikke. Skoglar-Toste knyttes blant annet til Axvalla Hus i Sverige, som meget vel kan ha vært hans bosted en gang.

Swietoslawa av Polen (967 – 1014) var datter til Mieszko I av Polen og Dobrawa av Bøhmen. Swietoslawa ble gift med danske kongen Svein Tjugeskjegg en gang etter 994 og muligens også av den svenske kongen Erik Seiersæl, men det kan bero på en misforståelse fra den tyske kronikøren Adam av Bremen.

Navnet Swietoslawa er en rekonstruksjon som først og fremst er begrunnet på en inskripsjon i ±Liber vitae of the New Minster and Hyde Abbey Winchester» om at en søster til sønnen Knut den store skal hett ±Santslaue» – den fulle inskripsjonen lyder ±Santslaue soror CNVTI regis nostri». Antagelig var denne datteren trolig døpt etter sin mor. Hun er ellers kjent under navnet Gunhild eller Gunhilda, en mulig norrøn forenkling av hennes opprinnelige navn.

I henhold til islandske sagaer og andre kilder var Svein Tjugeskjeggs hustru den vestgøtiske stormannsdatteren Sigrid Storråde. Kildekritiske forskere på 1900-tallet argumentert for at Sigrid Storråde var en oppdiktet og fiktiv person og at begge navnene Gunhild og Sigrid har vært norrøne forenklinger av det polske navnet Swietoslawa. I den senere tid har forskerne derimot hellet til begrunnelser at Sigrid Storråde var en faktisk historisk person, og at Svein Tjugeskjegg var gift to ganger, og at Adam av Bremen tok feil, og de islandske sagaene hadde rett. Sigrid Storråde var da gift med både Erik Seiersæl og Svein Tjuegeskjegg, og Swietoslawa av Polen var kun gift med danskekongen.

Den polske prinsessens ekteskap med Svein Tjuegeskjegg var ikke lykkelig og ble tvunget til å flytte tilbake til sin hjemland hvor hun levde til hennes sønner tok makten i Danmark. Hun flyttet da altså ikke til Sverige og Olof Skötkonung var da ikke hennes sønn.

Barn
Knut Sveinsson (den mektige), konge av Danmark 1018-1035, konge av England 1016-1035, hadde Norge som lydrike 1028-1035.
Harald Sveinsson, konge av Danmark 1014-1018.
Santslaue, datter (ukjent skjebne)

Strong Christian Faith Caused Her to Hide
http://trees.ancestry.com/rd?f=document&guid=ad170aa1-1476-4192-a80c-38573680dd17&tid=6812061&pid=-1088902804

1 NAME the Haughty //
2 GIVN the Haughty
2 SURN
2 NICK the Haughty

Indebrændte i 995 sine to tilbedere Harald Grænske og Vsevolod af Kiew.

Sigrid the Haughty
From Wikipedia
Sigrid Storråda

Sigrid the Haughty, also known as Sigrid Storråda, was a Nordic queen of contested historicity. She is generally held to be apocryphal in modern scholarship, see e.g. Birgitta Fritz.[1]

She has been variously identified as Swietoslawa, Saum-Aesa, Gunnhilda, daughter of Mieszko I, sister to Boleslaw I Chrobry, King of Poland.

She is a character who appears in many sagas and historical chronicles. It is unclear if she was a real person or a compound person (with several real women's lives and deeds attributed to one compound person).

It is possible that some accounts confuse one Sigríð, second wife to King of Denmark, Sweyn Forkbeard, and the daughter of Toste, with Saum-Aesa (Swietoslawa) of Poland, his first wife, also known as Gunhilda in her marriage.

Sigríð married the first time, wedding Eiríkr the Victorious (King Eiríkr VI Sigrsæll) of Sweden. She had one son by this marriage: King Óláf II Eiríksson of Sweden, also called Olof Skotkonung. It was in 994 she wed Sweyn Forkbeard under her Scandinavian name, Sigrid Storråda, and the marriage bore five daughters, half-sisters of Danish princes Harald and Canute the Great.

One daughter, Astrid Margaritte was the second wide of Richard II of Normandy (married 1017) after his first wife Judith (mother of three daughters & three sons, one of whom was Robert I, father of King William I, the Conqueror). Astrid later married Ulf Jarl, son of Thorgils Spragalaeg (the last king of Danish Scania (Ohlmarks), died at Svold 1005), great-grand son of Harald Bluetooth, King of Denmark. They had two sons: Bjorn and Sweyn II of Denmark.

The most commonly-held understanding[citation needed] is that Harald and Canute brought back Swietoslawa from Poland after their stepmother Sigrid left upon the death of their father.

Contemporary chroniclers
Theories hold that Sigrid was the daughter of a mythical Burislav (possibly Mieszko I of Poland and Dubrawka). The medieval chroniclers who were Sigrid's contemporaries seem to support the hypothesis that her father was Mieszko, though recent analysis suggests they confused her with Gunhild, the Polish princess who changed her name from Swietoslawa when she married Swein Forkbeard.

Several medieval chronicles state that the mother of Harald II of Denmark and Canute the Great was either a Pole or possibly a member of a closely related Slavic tribe. Arguments which support this assertion include:

* Thietmar mentions that the daughter of Mieszko I of Poland and sister of Boleslaw I of Poland married Sweyn Forkbeard and gave him two sons, Canute the Great and Harold II of Denmark, but he does not mention her name. Thietmar is probably the best informed of all medieval chroniclers, since he was contemporary with described events and well-informed about the events in Poland and Denmark.

* Adam of Bremen writes that a Polish princess was the wife of Eric the Victorious and that she was the mother of Canute the Great and Harold II of Denmark. Adam's information here is considered unreliable by some historians.

* Gesta Cnutonis regis mentions in one short passage that Canute and his brother went to the land of the Slavs, and brought back their mother, who was living there. This does not necessarily mean that his mother was Slavic, but nevertheless this chronicle strongly suggests that she was.

* There is an inscription in "Liber vitae of the New Minster and Hyde Abbey Winchester", that king Canute's sister's name was "Santslaue" ("Santslaue soror CNVTI regis nostri"), which without doubt is a Slavic name. J. Steenstrup suggests that Canute's sister may have been named after her mother, hence coining (the now generally agreed upon) hypothesis, that her Slavic name is Swietoslawa, but only as a reconstruction based on a single mention of her daughter's name and the hypothesis that she named her daughter after herself. This statement also supports the theory that Sigrid was the daughter of Mieszko I.

The information in Scandinavian sources is different from that of contemporary chroniclers, which suggest, Sigrid was a Slav, yet confusion amongst contemporaries should tend to lean historians towards the corroborative sources.

Additionally, the things we can see the monastic scribes do to the facts surrounding the two wives conundrum should be seen as putting the 'contemporary chronicles' under a heavy cloud of unreliability on such matters. King Knutr and the two Aelfgifus being the perfect example, with obvious contrivance over the legitimacy of the children the marriages bore. Similarly, "Scandinavian sources" are mainly the sagas, which are famous for twisting the names and facts, having been written almost two centuries after the events.

The mother of Harald and Canute?
The assertion that Harald and Canute's mother was Boleslaw's sister may explain some mysterious statements which appear in medieval chronicles, such as the involvement of Polish troops in invasions of England.

The idea that Swiatoslawa's name changes twice is ingenuous, and the Scandinavian sources refer to Sigrid the Haughty alone - this is a name which does not appear in any other source than later sagas, though. Gunhild then was the name given the Polish princess to take the slurs away from Danish pronunciations. However, some historians find it hard to accept the idea that saga writers living many generations later were better informed than contemporary chroniclers, leading them to conclude that "Sigrid" is simply a name invented by saga writers who could not pronounce or write her Slavic name.

Scandinavian sources
According to the theory based on Norse sagas, Sigrid the Haughty was the daughter of the powerful Swedish Viking Skoglar Toste. She married Eric the Victorious, King of Sweden, and together they had a son Olof Skötkonung. She later divorced Eric and was given Götaland as a fief. After Eric's death, she married Sweyn Forkbeard, King of Denmark.

The Danish historian Saxo Grammaticus confirms some of the information from the Norse sagas, when he writes that Eric the Victorious' widow Syritha had married Sweyn Forkbeard after having spurned Olaf Trygvasson.
Refusal to marry Olaf Trygvasson
Olaf Tryggvason proposes marriage to Sigrid the Haughty, imposing the condition that she must convert to Christianity. When Sigrid rejects this, Olaf strikes her with a glove. She warns him that this might lead to his death.[2]

In 998, when it was proposed that Sigrid, daughter of the Swedish king, marry Olaf Trygvasson, the king of Norway, she rebelled because it would have required that she convert to Christianity. She told him to his face, "I will not part from the faith which my forefathers have kept before me." In a rage, Olaf hit her. It is said that Sigrid then calmly told him, "This may some day be thy death." [1] Sigrid proceeded to avoid the marriage, and created instead a coalition of his enemies to bring about his downfall. She accomplished this by allying Sweden and Denmark against Norway. She achieved her purpose when Olaf fell fighting against Sweden and Denmark in the year 1000 during the Battle of Swold. Queen Sigríð won her vengeance that day, for King Óláf saw his Norwegian forces defeated and he himself leapt into the sea to drown rather than face capture by his enemies.
The cognomen "Haughty"

Sigrid got the Scandinavian style cognomen Haughty when she had Harald Grenske burnt to death in order to discourage other petty kings from proposing to her.

Polish sources
The vast majority of Polish historians consider Sigrid and Swiatoslawa to be the same person. In Polish encyclopedias, "Sigrid" is presented as another name for "Swiatoslawa". More specialised (Polish) history books mostly agree that Swiatoslawa was Polish, and consider the Swedish "Sigrid" to be a fantasy created by Scandinavian saga writers

Archaeology
From 1835 to 1977, the Haraldskær Woman, discovered in a peat bog in Jutland, was mistaken as the body of a woman from the 1000s, thought to be Sigrid (or Gunhild). The advent of radiocarbon dating proved this theory incorrect. This mistake was intertwined with numerous episodes of Scandinavian intrigue, as the theory was elaborated to serve a variety of agendas of kings and nobles during that era.
In literature

Henry Wadsworth Longfellow composed a poem with the title Queen Sigrid the Haughty of which this is the first verse.

Queen Sigrid the Haughty sat proud and aloft
In her chamber, that looked over meadow and croft.
Heart's dearest,
Why dost thou sorrow so?

Karen Blixen, in the short story "The Deluge at Norderney" in Seven Gothic Tales, refers to Sigrid, claiming that she invited all her suitors to her house and burned them in order to discourage other suitors.

http://www.vikinganswerlady.com/SigridStorrada.shtml

Sigrid Storråde (ca 967 - ca 1014) var i følge Olav Tryggvasons saga datter av Skoglar-Toste, en svensk stormann, og først gift med Erik Seiersäll og mor til Olaf Skottkonung. Senere gift med danskekongen Svend Tveskæg. Hun skal ha brent Harald Grenske, far til Olav den hellige, inne og ha vært trolovet med Olav Tryggvason. Derav det noe nedsettende tilnavnet.

Det fortelles at Sigrid nektet å la seg døpe og var ?hedensk som en hund?. Hun hevnet seg på Olav Trygvasson etter at han hadde hånet henne ved å egge fram motstanden som felte ham i slaget ved Svolder.

Den historiske kjernen om Sigrid Storråde er vanskelig å avdekke, men i virkeligheten var det ei slavisk prinsesse som var mor til Olaf Skottkonung, og som senere giftet seg med Svend Tveskæg, men om hun er identisk med Sigrid Storråde vites ikke. Skoglar-Toste knyttes blant annet til Axvalla Hus i Sverige, som meget vel kan ha vært hans bosted en gang.

Se også
Swietoslawa av Polen - foreslått identitet for Sigrid Storråde

GJ

Sven Tveskäggs andra fru. Gifta ca 1000.

GJ=Gary Jacobson www.garyjacobson.org/ahnentafel.html

Held a Brilliant and Magnificent Court
http://trees.ancestry.com/rd?f=document&guid=6249cb5e-d1b0-41a2-9787-139e69a9f117&tid=6812061&pid=-1088902804

"STORRAADE"

Line 7467 from GEDCOM File not recognizable or too long:
NAME Swietoslava (Sygryda) (Gunhild) Princess Of /POLAND/

How Sigrid Became Known as Haughty
http://trees.ancestry.com/rd?f=document&guid=5510223e-340b-488e-a0c0-eb917f675cb3&tid=6812061&pid=-1088902804

C.F.Bricka: Dansk biografsk lexikon, bd. XV, side 575:Sigrid Storraade, -o. 1000-, Dronning, var en Datter af den mægtige og rige Bonde og Viking Skaagul-Toste i Gøtaland, efter hvem hun arvede mange Ejendomme. S. ægtede den svenske Konge Erik Sejersæl, med hvem hun havde Sønnen Olaf (Skotkonge) og Datteren Holmfrid, der blev gift med Hakon Jarls Søn Svend. Efter at være skilt fra Erik drog hun til sine Besiddelser i Gøtaland og havde her mange Bejlere, saaledes den norske Konge Harald Grænske og en russisk Konge Vsevolod, men hun lod begge indebrænde "for at gjøre Smaakonger lede af at fri til hende". Et Giftermaal med Olaf Tryggvason blev aftalt, men da han forlangte, at hun skulde antage Kristendommen, afslog hun at forlade sine Fædres Tro, hvorfor Olaf haanende slog hende i Ansigtet med sin Handske og kaldte hende en hedensk Hund. S., der paa Grund af sine højtstræbende Planer havde faaet Navnet Storraade, ægtede derpaa Kong Svend Tveskjæg; hun havde med ham Datteren Estrid. S. ophidsede sin Ægtefælle mod den norske Konge, der desuden havde taget Svends Søster Thyre til Ægte uden hans Samtykke. I Forening med sin Stifsøn Kong Olaf overfaldt Svend Olaf Tryggvason ved Svold, og denne faldt (1000). Vi vide intet om S.s senere Skæ
bne eller hendes Dødsaar. I "Kong Valdemars Jordebog" nævnes endnu Sigridlef blandt den danske Konges Besiddelser i Sverige.
Johannes C. H. R. Steenstrup.

RESEARCH NOTES:
Divorced King of Denmark, married King of Sweden. Two children by each.
Sigrid the Haughty, Gunhilda, Sigrid Storr†da, Swietoslawa, Syritha was
a mystic character who appears in many sagas and historical chronicles. It is
not known whether she was a real person or a compound person (with several
real women's lives and deeds were attributed to one).
a theory holds that she was the daughter of a mythical Burislav (possibly
Mieszko I of Poland and Dubrawka). The medieval chroniclers seem to support
the hypothesis that her father was Mieszko I.
She was given the cognomen Haughty when she had Harald Grenske burnt to death
in order to discourage other petty kings to dare proposing to her.

Line 4560 from GEDCOM File not recognizable or too long:
NAME Sigrid Storrada "The Proud" /SKOGLAR-TESTEDOTTER/

Line 4561 from GEDCOM File not recognizable or too long:
TITL [QUEEN OF SWEDEN]/

Line 4566 from GEDCOM File not recognizable or too long:
BAPL 7 FEAB 1931

1 NAME the Haughty //
2 GIVN the Haughty
2 SURN
2 NICK the Haughty

1 NAME the Haughty //
2 GIVN the Haughty
2 SURN
2 NICK the Haughty

Sigrid Storråda, sagodrottning eller kungamoder?
Inga säkra bevis finns för Sigrids existens och hennes existens bestrids av många moderna historiker. Olika historiska källor ger divergerande uppgifter om Sigrid Storråda: isländska källor, Saxo, Adam av Bremen, Carl Grimberg, danska och polska källor. I Svensk uppslagsbok har L. Weibull en version och i Släkt och Hävd finns en annan version av professor Sten Carlsson.

Enligt Saxo och vissa isländska källor skall Sigrid först ha varit gift med sveakungen Erik Segersäll, med vilken hon fick sonen Olof Skötkonung. Efter Eriks död (eller möjligtvis några år tidigare) drog hon sig tillbaka till sina gods i Västergötland. Efter frierier av småkungar, som Sigrid gjorde sig kvitt genom att bränna dem inne, kom hon och Norges kung Olav Tryggvason överens om giftermål. Det kom dock till en dramatisk brytning och Sigrid gifte sig i stället med Danmarks kung Sven Tveskägg

Slaget vid Svolder i Öresund (utanför Ven?) skall ha varit en följd av hennes uppvigling av maken, Danmarks kung, och sonen, Sveriges kung, mot Olav Tryggvason av Norge.

_____________________________________________________________________

Efter att ha studerat olika källor, kan vår uppfattning om Sigrid Storråda sammanfattas på följande sätt:

Sigrid Storråda var förmodligen dotter till den västergötske vikingen och hövdingen Skoglar- Toste. Hon gifte sig med Erik Segersäll och födde sonen Olof Skötkonung c:a år 975. Men Erik försköt (skilde sig från) sin gemål Sigrid och gifte om sig med en polsk prinsessa, som i Norden tog namnet Gunhild. Giftemålet var ett led i Eriks Östersjöpolitik. Gunhild blev sedan änka, när Erik dog år 995.

Sigrid kan ha varit 20-25 år när hon skildes från Erik. Efter att ha skilt sig från Erik, flyttade Sigrid förmodligen en tid till sina gods i Västergötland, men därefter till Danmark. Sonen Olof följde med i en form av landsflykt till Danmark, där Sigrid gifte om sig med Danmarks kung Sven Tveskägg. Hon bör då ha varit c:a 25 år gammal.

Sigrid Storråda, sagodrottning eller kungamoder?
Inga säkra bevis finns för Sigrids existens och hennes existens bestrids av många moderna historiker. Olika historiska källor ger divergerande uppgifter om Sigrid Storråda: isländska källor, Saxo, Adam av Bremen, Carl Grimberg, danska och polska källor. I Svensk uppslagsbok har L. Weibull en version och i Släkt och Hävd finns en annan version av professor Sten Carlsson.

Enligt Saxo och vissa isländska källor skall Sigrid först ha varit gift med sveakungen Erik Segersäll, med vilken hon fick sonen Olof Skötkonung. Efter Eriks död (eller möjligtvis några år tidigare) drog hon sig tillbaka till sina gods i Västergötland. Efter frierier av småkungar, som Sigrid gjorde sig kvitt genom att bränna dem inne, kom hon och Norges kung Olav Tryggvason överens om giftermål. Det kom dock till en dramatisk brytning och Sigrid gifte sig i stället med Danmarks kung Sven Tveskägg

Slaget vid Svolder i Öresund (utanför Ven?) skall ha varit en följd av hennes uppvigling av maken, Danmarks kung, och sonen, Sveriges kung, mot Olav Tryggvason av Norge

Källa: http://harmkraka.se/slaktforskning/fm/index.htm

!BIRTH: "Royal Ancestors" by Michel Call - Based on Call Family Pedigrees FHL
film 844805 & 844806, Family History Library, Salt Lake City, UT. Copy of
"Royal Ancestors" owned by Lynn Bernhard, Orem, UT.

Data From Lynn Jeffrey Bernhard, 2445 W 450 South #4, Springville UT 84663-4950
email - (XXXXX@XXXX.XXX)

Do you have supplementary information, corrections or questions with regards to Sigrid "The Haughty" Tostesdotter?
The author of this publication would love to hear from you!

Timeline Sigrid "The Haughty" Tostesdotter

Click on the names for more info. Symbols used:  grandparents    parents    brothers/sisters    children