Albert Johan Olsen Selfors Hjemås Kirkebokbilde dåp: http://assets3.geni.com/photos/p6/7639/61/53444836bda4b815/Albert_Johan_Olsen_Kirkebok_dåp_original.jpg Ekteskap Jonette: http://assets2.geni.com/photos/p6/7639/61/53444836be0f6e58/Kirkebok_ekteskap_Albert_og_Jonette_Selfors_original.jpg Folketellinga Ankenes 1900: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=33&filnamn=f01855&gardpostnr=345&personpostnr=3098#nedre Albert er begravd på Fauske øvre Kirkegård: http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=2659057 Albert Johan Olsen Selfors Hjemås ble født på Granhei Langmoen Selfors i Rana 5. juni 1874. Han var eldste sønn av Ingeborg Anna Andersdatter og Ole Johan Olsen. Albert hadde en storesøster Olava Dorthea, og så var det 4 småbrødre Peder Edwin Olaf Norman Konrad og yngst småsøstrene Helga Kristine og Lotte Sofie Amalie. Han vokste opp på gården Granhei Langmoen i Rana hvor det som vanlig på gården i de tider ble tidlig å hjelpes til med all slags arbeid. Faren Ole Johan var gårdbruker og lagger eller dilkesmann. (Bøkker / lagger. «Bøkker» og «lagger» er to beslektede håndverk. Bøkkeren lager tønner med buet vegg, mens laggeren lager åpne kar med rette vegger. Bøkkerfaget i Norge har først og fremst vært knyttet til fiskerinæringen, men en stor gruppe bøkkere jobbet med å produsere og vedlikeholde fat og annet utstyr til vin- og brennevinsnæringen som det også het). Albert arbeidet som fundamentbygger på broer og var med å bygge fundamentet til broen i Hopen mellom Tverlandetog Bodø. Albert arbeidet da på Ofotbanen sammen med broren Peder og mannen til Jonettes søster Anna, Albert Rødås.og de bodde på Frydenlund tilhørende Ankenes. (I dag ligger Frydenlund, selvfølgelig på samme plass men midt i Narvik by) Albert arbeidet som brobygger på jernbanen og er oppført som Jernbanearbeider, Peder som ” Arbeider ved kaia” og Albert som Jernbanearbeider. Litt historie: Ved hjelp av britisk kapital ble det igangsatt bygging av en jernbane fra Viktoriahavn (som engelskmennene kalte byen) til gruvene i Kiruna. Å kalle det by var vel kanskje litt sterkt, for inntil Ofotbanen ble vedtatt bygd var Narvik kun noen få gårdsbruk. Bygginga medførte hektisk aktivitet, men selskapet gikk konkurs etter noen år. Arbeidet ble gjenopptatt etter et vedtak av den Svenske og Norske stat. Fra 1898 til åpningen i 15. november 1902 var det hektisk aktivitet der flere tusen rallare (anleggsarbeidere) arbeidet hardt i fjellene for å sluttføre jernbanen. Mesteparten av anleggsarbeiderne holdt ikke til i Narvik, men i innerst i Ofotfjorden i Rombaksbotn. Ved jernbanens fullførelse, ble Rombaksbotn fraflyttet og Narvik begynte å vokse. Stortinget vedtok 15.mai 1901 at byen skulle hete Narvik. Mens de bodde der fikk de datteren Jenny Eline Indianna og sønnene Oskar Ingemann og Elis Angel, De to eldste var født mens byen ennå het Viktoriahavn, mens byen altså hadde skiftet navn når Elis ble født. Men hva som enn står i kirkebøker egentlig var de vel født på Frydenlund som altså hørte under Ankenes. Ofotbanen var ferdig og ble åpnet 15. november 1902. Og Albert arbeidet med fundamentering av rombaksbroen. Jonettes foreldre ville at de skulle overta gården og 190? flyttet familien til Hjemås. og i 190? overtok de gården Brøndal. Så kom det flere barn til verden: Derly Henriette ble født på Hjemås 11/5-1905 så kom Einar Parelius født på Hjemås 29/1-1907 og så var det Anskar Ingolf født på Hjemås 4/4-1911 så var det Ingeborg født på Hjemås 14/4-1915 død samme dag og til sist kom Ingrid født på Hjemås 23/4-1920 Fra Gerd Kalvik i Bodø: I folketelling 1900 for Ankenes (Narvik) isamme hushold: Albert og Jonette Selfors, deres barn Jenny og Oscar, Albert og Anna Rødås,(mine besteforeldre). Både Albert Selfors og Albert Rødås vises som jernbanearbeidere, Peder Selfors kaiarbeider. og sypige Elen Laksaas. De var i Narvik noen år før de flyttet tilbake til Fauske. Nedenfor skriver Sylvia Rønningen (Selfors) Bestemor var en slank og flott dame, hun haddeså fint bølgete hår, alltid oppsatt og like pent enten hun var i sving på kjøkkenet eller tok av seg skautet etter fjøsstellet. Det blir fortalt at en svenske som bodde i Valnesfjord, Frantz Holmström, sa at "hun var den peneste jenta som gikk i Fauskegata, og sÃ¥ kom det en Ranværing og fikk ho". SÃ¥ han ble sett pÃ¥ som heldig, han Albert. Pappa (Ansgar) fortalte at hun alltid sørget for at folk som kom pÃ¥ besøk, og som hun visste ikke hadde sÃ¥ mye, aldri gikk tomhendt hjem. I kjøkkenet hadde de et stort "langbord" med benker. Bestefar hadde sin "latbenk" ved veggen ved siden av, med krok til å henge hatten på når han la seg nedpå og var lat. Kjøkkenet var stort og ble brukt til alle slags aktiviteter. Der laga bestefar nye tinner til rivene, reparerte "skjækene" til hestesleden (hesten het Balder), og andre redskaper, sikkert spesielt om vinteren, for det kunne være bikkjekaldt. En stor komfyr befant seg og i kjøkkenet, fyrt med "trøs" (oppkappa kvist) og torv som de hadde nok av. Bestefar mistet dessverre et øye i forbindelse med bruk av en maskin de hadde konstruert ti å kappe trøs.(Trøshøggeren) Det snakka pappa mye om, for jegtror han hadde vært med på å lage "maskinen". Turid, Oskars datter, fortalte at bestefar kom innom dem hver lørdag på tur hjem etter å ha vært på Fauske på lørdagshandel. Da fikk alle ungene et drops og en sukkerkavring, han fikk vel kaffe av ei gjestfri tante Åsta, før han tok gråsekken på ryggen og sa: "Nei, no må eg gå heim te ho mor". De levde et godt liv, og de var avholdt av oss alle. Det var stor stas å komme til Hjemås, selv om det bare var litt over 20 km, var det ikke mange ganger i året vi var der. Ikke hadde vi bil i de dager og man holdt seg mest hjemme. De var snille mennesker og de likte å fylle huset med sin store familie, stort og smått, og musikk ikke minst, det var mange musikanter i familien. En av de minste fikk nesen mellom belgen, husker jeg, det var Svenn, Einars sønn. (han som overtok gården). Hilsen Sylvia (Kommentar fra Mary: Sylvia sa at Jonette var en staselig dame, men jeg har hørt at Albert var en staskar han og. Faktisk så var ryktet at alle Selforsjø-guttan var noen stramme staskarer, og så var de veldig flinke til å synge alle som en).
grootouders
ouders
broers/zussen
kinderen
Albert Johan Selfors | ||||||||||