Den sjette forsvinningen
Natt til 25.september forsvant det 35 personer fra Kiberg. Det var 22 voksne og 13 barn fordelt på tre båter som dro over til Sovjetunionen. Båtene som ble brukt under flukten var motorkutteren NORDHEIM F-18 V.H (48 fot). Den tilhørte Thorleif Utne fra Kiberg. Det var m/k FREMAD F-28 V.H (48 fot), som tilhørte Franz Heikkilæ og det var m/k NORDLYS F-53 (40 fot) som tilhørte Alb. Moe A/S. Jentoft skriver at handelsmannen Ivar Moe hadde finansiert båten, men at Alfred Halvari sto som eier og kaptein på båten.
Bå;tene som ble brukt hadde økonomiske forpliktelser knyttet til seg. Motorkutteren NORDHEIM hadde en kommunegaranti på 8 200,- kroner i Fiskeribanken. M/k FREMAD var pantsatt for et kriselån på 700,- hos Norges Bank avdeling Vardø, og hos Fiskeribanken for 1 800,-. NORDLYS mente politiet muligens var pantsatt for lån i Vadsø sparebank.
VIII. Henrik Johansen var født 22. november 1905 i Kjelvik. Han var fiskerav yrke og hans faste bopel var i Kiberg. Han dro til Russland sammen med sin kone Hildur Johansen. Hildur Johansen var født 5. februar 1898 i Sandmo i Salten. Hennes daglige virke var husmor og hennes pikenavn var Sandmo.
Hvorvidt forsvinningen 25.september var godt planlagt eller ikke ser det ut til å være litt uenighet om i litteraturen. Otto Larsen skriver i sin bok at [..] ingenting var særlig godt forberedt. Sant å si var det hele temmelig løst fra begynnelsen av, hvem det egentlig var som tok initiativet vet jeg ikke.Mens Kjell Fjørtoft skriver at Overfarten var nøye planlagt.
Det Otto Larsen sannsynligvis sier er at ikke alle var inkludert i planleggingen helt fra begynnelsen av. Det kanogså tolkes slik at det hele har startet med løst snakk før det utviklet seg til noe mer alvorlig og gikk over til handling. Sønn av Hilmar Heikkilæ, Svein Heikkilæ, ble intervjuet av sitt barnebarn for Bladet Vesterålen i 2011. Han fortalteda: Det startet da tyskerne kom til Kiberg høsten 1940. Det første jeg husker var de svarte bilene de kom med. Plutselig var det tyskere overalt. [---] En gjeng med familiefolk fra bygda begynte å ha hemmelig møter. De var hos oss en gang. De snakket om at de skulle flykte til Russland med familiene sine. Om opptakten forteller Otto Larsen at han fortalte sin søster Gudrun Halvari, som var gift med Håkon Halvari somforsvant på havet 30.august, at han tenkte på å dra til Sovjetunionen. Hun ytret da ønske om å få være med. Hun var overbevist om at hennes mann befant seg i Sovjetunionen. Fra løst snakk skulle det hele utvikle seg i raskt tempo. I følge O. Larsen skulle det kun gå noen dager fra han hadde nevnt det ovenfor sin søster til det var bestemt at de skulle reise. Det hele gikk ifølge han raskt for seg. Ut fra politiets oppsummering av passasjerlisten kan vi også se at Otto Larsens søster, Gudrun Halvari, ikke bare var husmor. Hun hadde flere kommunale verv, noe som kan tydet på at hun var en driftig kvinne som sannsynligvis kunne få ting gjort hvis hun gikk inn for det. Kanskje var hun en av drivkreftene bak det hele. Jentoft skriver at Alfred Halvari var en viktig drivkraft for flukten. Politiet drar den samme konklusjonen i sine rapporter. Deser på han som hovedmannen for rømningen. De skriver om Halvari: Denne mannen var ordfører i Kiberg, og det er lite sannsynlig at han har begitt seg med hele sin familie og alle sine eiendeler til Russland, uten på forhånd å ha undersøkt hvorledes forholdene lå an der, selv om han utvilsomt hadde gode grunner for å forlate landet. De mente at Halvari hadde planlagt det hele og at han hadde kontakter i Russland. Familiene i Kiberg visste at det var flere som allerede hadde dratt, så det hele var ikke tatt ut av løse luften.
Henrik og familien dro til Sjadrinsk øst for Ural. Datter til Hildurs søster bodde hos Henrik og Hildur i senere år. (Kira født i Sjadrinsk) Henrik og broren Bjarne har flyttet fra Kjelvik til Kiberg i voksen alder.( Mora bodde også der, hun døde der i 1926.)Henrik og kona var med i den sjette forsvinningen som dro fra Kiberg natt til 25. sept. 1940. Kvinner og barn skal ha blitt sendt til Sjadrinsk i august 1941, men mennene ble igjen i området rundt Moskva for å gå i russisk tjeneste.