Sie ist verheiratet mit Peder Christensen Wolder.
Sie haben geheiratet am 16. November 1817 in Sejerslev, Ejerslev Og Jørsby, Thisted, Denmark, sie war 24 Jahre alt.
Kind(er):
Maren Sophie Christensdatter | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
1817 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Peder Christensen Wolder | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Maren Christensdr & Peder Christensen Wolder<br>Echtgenote: Maren Christensdr<br>Indexeren Project (Batch) Nummer: M20275-2<br>Oorsprong systeem: Denmark-ODM<br>GS film nummer: 51893
Maren Christenster<br>Record type: Huwelijk<br>Geslacht: Man<br>Leeftijd: 40<br>Partner: Maren Christenster<br>Leeftijd van partner: 25<br>Boek: LandDenmarkDatum boekdeel1813-1855Record typeHuwelijk ProvincieThistedBoek6 ParochieSejerslev, Ejerslev Og JørsbyBladzijde131
Den lutherske kirken i Danmark begynte å registrere viktige poster i 1645 etter en kongelig resolusjon som påla prestene på øya Sjælland å føre registre over dåp, ekteskap og begravelser. Det samme dekret ble utstedt påfølgende år (1646) for resten av kongedømmet. Noen prester hadde registrert viktige poster mye tidligere med den første kirkeboken som startet 1572 i byen Nakskov.Etter reformasjonen godkjente den danske kronen bare den evangelisk-lutherske kirken, med noen få unntak. Den reformerte kirken ble anerkjent i 1747 og etablerte jødiske menigheter ble anerkjent i 1814. I 1849 anerkjente den danske grunnloven flere kristne dissentersamfunn, men den krevde at alle kirkesamfunn varslet presten i sin lokale lutherske menighet om alle fødsler og dødsfall i deres sogn.I 1814 ble det laget standardisert og skjemabaserte registre som ble gitt til de lutherske prester til hjelp i innsamlingen av disse postene. Denne samlingen inneholder registreringer av disse standardiserte poster fra 1814 til 1920. Et etterfølgende tillegg til denne samlingen, som vil legge de tidligere og ikke-standardiserte postene fra de tidligste tilgjengelige kirkebøkene til slutten av 1813, er under utarbeidelse.I begynnelsen av denne praksisen med journalføring av viktige poster i Danmark var kravet begrenset til dåp, vielser og begravelser. Registrering av konfirmasjoner begynte i 1736. På begynnelsen av 1800-tallet led Danmark under en alvorlig koppeepidemi som resulterte i en vaksinasjons-lov som trådte i kraft den 4. mars 1810. Prester ble ofte trent til å administrere vaksiner og registrert disse hendelsene i sine kirkebøker. Rundt 1812 begynte noen menigheter også å holde styr på enkeltpersoner som flyttet inn og ut av deres menighet.Andre typer kirkebøker inkluderer introduksjoner, syndsforlatelse og nattverd. Disse postene ble vanligvis ikke registrert etter at standardisering av skjemabaserte registre ble innført, slik at disse ikke er inkludert i denne samlingen på dette tidspunkt.En kort forklaring av hver posttype er gitt nedenfor: Fødsel (Fødte) eller Døpte (Døbte) - Barn ble normalt døpt i løpet av noen få dager etter fødselen. Fødsel eller dåps registre inneholdt som regel barnets og foreldrenes navn, om foreldrene var gift eller ikke, dato og navn på faddere og gudmor. Noen ganger ble det ført inn barnets fødselsdato, fars yrke og eksakt bosted. I forhåndstrykte kirkebøker, ble som regel jenter og gutter registrert på hver sin side.Ekteskap (Copulerde eller Viede) - Ekteskaps registre inneholder vielsesdato og navn på brud og brudgom og deres bosted. Etter 1814 er det vanlig at disse registre inneholder ytterligere informasjon om bruden og brudgommen, slik som alder, yrke, navn på fedrene deres og noen ganger fødested. Til slutt kan disse registrene indikere om de er enslige eller enke/enkemann og navn på vitner (forlovere), disse var ofte (men ikke alltid) familie medlemmer.Dødsfall (Døde) eller Gravlagte (Begravede) - Begravelser fant som regel sted noen få dager etter dødsfall. Begravelser i Danmark ble registrert i den menigheten der begravelsen skjedde. Dødsfall registre inneholder den avdødes navn, døds- og begravelsesdag, fødested og alder ved dødsfall. Etter 1814 kan de inkludere bosted, dødsårsak og navn på etterlatte eller pårørende. Noen ganger blir avdødes fødselsdato, fødested og foreldrenes navn opplyst. Etter 1814 ble det registrert separate lister for menn og kvinner.Konfirmasjon (Konfirmerede eller Confirmerede) - I 1736 krevde Kirken at unge mennesker skulle bli opplært i Luthers katekismus og bestå en enkel eksaminasjon av presten før de kunne være med på sin første nattverd - normalt rundt 14 års alderen. Konfirmasjons registre inneholder personens navn, bosted og noen ganger alder. Etter 1814 ble listene delt på en liste for gutter og en for jenter, foreldrenes navn ble også inkludert og fødselsdato og føde- eller dåpssted.Vaksinasjon (Vaccinerede) - Vaksinasjoner startet i 1810 og krevde at alle skulle ta koppervaksine hvis de ikke allerede hadde hatt kopper. Barnet ble ofte vaksinert svært tidlig. Disse registrene inneholder som regel navn på den vaksinerte, dato for vaksinering, fars navn og fødselsdato eller alder. Vaksinasjons opplysninger kunne også bli registrert i forbindelse med konfirmasjon, og hvis de flyttet kunne det noteres i innflyttet eller utflyttet registeret.Innflyttet (Tilgangsliste) og Utflyttet (Afgangsliste) - Registrering begynte i 1812 og inneholder personer som flyttet inn til eller ut av menigheten. Disse registrene kan inneholde navn, alder eller fødselsdato, yrke, bosted, vaksinasjonsdata, flytte dato og hvor flyttet til eller fra.Etternavn og søk:Etternavn kan være forvirrende i dansk slektsforskning. Patronym- etternavn laget ved å bruke farens fornavn og lagt til “-sen” (sønn) eller “-datter” (datter) ble lovlig avskaffet i 1826. På denne tiden ønsket myndighetene at de heller skulle ta familienavn. Imidlertid tok det flere tiår før patronym ikke ble brukt mer. Faktisk brukte de fleste vanlige mennesker patronym fram til midten av 1800-tallet. Derfor er det umulig for forskere å vite hvilket etternavn en person kan være oppført med i registre datert mellom 1826 og omkring 1870. På grunn av dette har MyHeritage utvidet registrene for poster fra 1826 til 1870, med begge typer etternavn. Uansett hvilket etternavn du bruker på dine forfedre, vil denne bakgrunns informasjonen sørge for at du vil få opp de beste treffene selv om de kan se ut som at de ikke er riktige.Datoer:Tidlige danske kirkeregister registrerte ofte hendelsesdatoer som en høytidsdato. Høytidsdager er basert på den liturgiske kalenderen, snarere enn på den julianske eller gregorgianske kalenderen. Danmark brukte den julianske kalenderen fram til 18. februar 1700, og begynte å bruke den gregorianske kalenderen 1. mars 1700. Når det var mulig, har MyHeritage konvertert høytidsdager til den tilsvarende julianske eller gregorianske datoen. For eksempel kan en post gi datoen til “6 s. Epifany 1698 ”, men dette er oversatt til“ 13. februar 1698 ”. Denne samlingen er levert i samarbeid med Statens Arkiver (Rigsarkivet).